Herold

1. august 2024 vedtok Utvalget for miljø og plan å be kommunedirektøren utvikle en estetisk veileder for arkitektur og byggeskikk i Lier. Veilederen skal vise hva kommunen anser som god, bærekraftig og vakker arkitektur og den skulle legges fram til politisk behandling innen utgangen av 2025.

Bestillingen ble fremmet av Marius Svartås (H) på vegne av Ap, H, MDG, Sp og V. Frp stemte som eneste parti imot. I utvalgsmøtet 28. januar 2026 ble veilederen etterlyst av Per-Olav Sørhus (V).

Det er derfor helt naturlig å stille spørsmålet: Hva skal vi bruke den til?

Lier er en kommune med presset økonomi. Administrasjonen har høy arbeidsbelastning, vi ber om effektivisering og prioritering i alle avdelinger. Da må også vi som folkevalgte stille krav til oss selv: Bruker vi administrasjonens tid og ressurser på tiltak som faktisk løser konkrete utfordringer?

Plan og bygningsloven, gjeldende reguleringsplaner og kommuneplanen gir allerede mange føringer i byggesaker, kanskje allerede for mange. Saksbehandling innebærer administrasjonens faglige og skjønnsmessige vurderinger.

Spørsmålet er om en estetisk veileder vil bidra til større forutsigbarhet, eller om den kan føre til flere tolkningsspørsmål og mer skjønnsutøvelse i enkeltsaker. Dersom kriteriene blir åpne og vurderingspregede, kan det oppleves ulikt fra sak til sak og svekke opplevelsen av likebehandling.

For innbyggerne handler byggesaker oftest om å forvalte egen eiendom. De etterspør tydelighet, klare rammer, veiledning og en forutsigbar prosess. De ønsker å vite hva som gjelder for sin eiendom – og at like saker behandles likt.

Hvis vi først skal bruke tid og ressurser på en veileder, bør den ikke da være et verktøy som direkte forenkler byggesaksbehandlingen – både for søker og administrasjonen?

Som Frp-politiker er jeg grunnleggende opptatt av at eiendomsretten skal stå sterkt.

For mange er egen bolig og eiendom resultat av hardt arbeid, ansvar og investeringer gjennom et helt liv.

Kommunens rolle er å sette tydelige og nødvendige rammer, ikke å definere smak eller estetiske preferanser på vegne av politikerne.

Vi er ikke valgt for å ensrette hvordan folk bygger innenfor lovlige rammer. Mangfold i uttrykk er en del av et levende lokalsamfunn.

Når lovverket og reguleringsplanene allerede gir klare føringer, fremstår en estetisk veileder som et tiltak vi i det minste bør ta en ny vurdering av.

I dagens situasjon mener jeg ressursene heller bør brukes på tiltak som forenkler, ikke utvider kommunens rolle.

For meg handler dette om et grunnleggende prinsipp: frihet under ansvar. Tydelige rammer, men respekt for eiendomsrett og individuelle valg. Frihet til å utnytte egen eiendom burde stå sterkt i et demokrati, det er ikke alt som bør reguleres av politikere med egen smak og egen agenda.