Herold

Energiprisene fyker i været. Men det gjør også kronekursen, og det kan få stor betydning for boliglånsrenta.

Tirsdag morgen stiger forventningene til fremtidige renter kraftig i finansmarkedene. Årsaken er krigen i og rundt Iran.

– De stiger på global inflasjonsrisiko, kommenterer sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.

FRA-rentene stiger markant, melder Finansavisen.

– Oppgangen i de globale rentene slår rett ut også her hjemme. Det gjør at rentemarkedet nå ser overveiende sannsynlighet for at Norges Bank faktisk må heve renten i år, sier Hov.

Det er bare en uke siden også Nordea-økonom Kjetil Olsen uttalte at rentekutt var svært usannsynlig, grunnet nye Nav-tall som viste fallende arbeidsledighet.

Hans kollega i Sparebank 1 Sør-Norge, Kyrre Knudsen, mener nå tvert imot at mye taler for to rentekutt i år. Mer om det lenger ned.

Energipriser i været

Krigen i Iran som allerede har spredt seg til andre land i Midtøsten utløser en umiddelbar krise i energisektoren, siden regionen står for om lag 20 prosent av verdens oljeeksport og 30 prosent av gasseksporten. Helt konkret ble Qatar, som nå er en av Europas viktigste gassleverandører, rammet av trefninger på landets største gassproduksjonsanlegg, som måtte stenge. Angrep rammet også Saudi-Arabias største oljeraffineri, som måtte stenge mandag. Natt til tirsdag kom iranske trusler om å angripe alle skip som forsøker å ta seg ut av Hormuzstredet, den kritiske passasjen for all skipstrafikk ut av Persiabukta.

Tirsdag formiddag har gassprisene steget med rundt 80 prosent sammenlignet med fredag – krigen startet lørdag morgen. Oljeprisene er opp om lag 15 prosent, og ligger nå over 81 dollar.

Høye olje- og gasspriser er i seg selv et argument for renteheving, siden det fyrer opp økonomien og fører til økte priser, som er nettopp det Norges Bank prøver å motvirke.

Kriser og Trump

Kyrre Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 Sør-Norge, peker på Norges Banks rentebane i desember. Den tilsier at renten på sikt skal ned på 3,2 prosent.

Målt i forhold til denne trekker inflasjonstallene opp, mens kronekursen trekker ned, påpeker han:

– Et kutt var priset inn fra før, mens markedet nå priser inn en heving. Men at olje- og gassprisene stiger kraftig nå, betyr ikke nødvendigvis at rentekutt er avlyst. Jeg tror tvert imot kuttene som var planlagt, ett i juni og ett i høst, er mer sannsynlig, sier Knudsen.

Litt forenklet er det tre faktorer som taler for rentekutt, ifølge sjeføkonomen:

• Kronen har styrket seg mye mer enn Norges Bank har forventet
• Store kriser, som finanskrisen, pandemien og denne krigen, demper normalt økonomisk aktivitet og bidrar til å presse rentene ned
• Trump har dårlig tid – økte drivstoffpriser er det han minst ønsker seg fram mot mellomvalget i Kongressen i høst

– Timingen for Trump er kritisk. Dette må være ferdig i god tid før «driving season» i USA.

Dette uttrykket beskriver perioden da etterspørselen etter drivstoff er høyest, som er når amerikanerne kjører mer bil enn vanlig på grunn av ferie.

– Sånn sett er det begrenset hvor mye risiko han vil ta inn mot mellomvalget. Får du en oljepris på 120 dollar over tid, er det veldig dårlige nyheter for Trump.

Derfor presses renta, ifølge sjeføkonomen

Kronen har styrket seg kraftig de siste ukene.

Når dette skrives koster en euro 11,24 kroner og en amerikansk dollar 9,69 kroner.

Da blir det billigere å dra på utenlandsferie. Men hvorfor er det godt nytt for boliglånsrenta at kronen styrker seg?

– Jo, en sterkere krone gjør at vi importerer mer, og når inflasjonen er lavere i utlandet enn hjemme, bidrar det til å presse innenlandsk prisvekst ned, sier Knudsen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=81514

Samtidig blir norske bedrifter mindre konkurransedyktige, fordi det blir dyrere å kjøpe norske varer fra andre land.

– Da vil den økonomiske aktiviteten falle litt, og det legger en demper på produktiviteten. Det blir større usikkerhet, vi sparer mer og bruke mindre penger.

Og når aktiviteten faller, er det mer vanlig å senke enn å heve renta, for å bidra til økt aktivitet i økonomien.

– Kronekursen har økt med nesten fire prosent siden Norges Banks gjorde anslaget som er bakt inn i rentebanen. Det kan fort bety 0,5 prosentpoeng på rentebanen, sier Kyrre Knudsen.