Herold

Handlingslammelse, etterlyser tiltak

Plus
Kilde: Inderøyningen Author: Geir Jostein Ørsjødal, Published: 2026-03-03 06:00:00
Handlingslammelse, etterlyser tiltak

Etter det som best kan beskrives som en reell og en av de største krisene på flere tiår i byggebransjen, er det utrolig å observere fraværet av de som kan gjøre noe med det. Krisen rammer bredt, og vil ramme flere bransjer i neste omgang. Etter flere tusen konkurser de siste årene vil vi trolig se bunnpunktet i slutten av 2026, men før det vil mange bedrifter dessverre gå konkurs.

Det er omtrent full stans i nybygging i privatmarkedet, det bygges knapt boliger. Høy rente og galopperende prisvekst på innsatsfaktorer gir ikke grunnlag for lønnsomhet i større prosjekter. Det er neppe en overdrivelse om jeg sier at prisen pr.m2 har økt med 3 gangen på 5 år, og med en slik vanvittig prisøkning er det vel ganske naturlig at de fleste av oss heller velger å flikke på gamle hus, enn å risikere økonomisk ruin ved å bygge nytt.

Er dette en politisk villet utvikling? Spørsmålet er relevant, og i høyeste grad berettiget. Hverken regjering eller storting løfter knapt en finger for å gjøre noe med utviklingen. Heller tvert om, med stadig nye krav og mer byråkrati som øker kostnadene. Strengere og mer omfattende prosesser med areal- og reguleringsplaner i kommunene gir ikke akkurat rom for kostnadskutt.

At Statsforvalteren får kjeft for innsigelsene de kommer med på det meste vi lokalpolitikere ønsker når vi kommer til arealbruk, er til dels berettiget, men hvem har gitt instruksene? (Her er det vel dessverre budbringeren som blir skutt…)

Hadde det vært politisk vilje til å dempe kostnadsveksten kunne man gjort betydelig forenkling og redusert antall krav i TEK17 (Byggteknisk forskrift). Færre og enklere krav ville redusert både prosjekteringstiden og kompleksiteten i utførelsen. En kunne redusert byråkratiet og forenklet byggereglene for å senke de administrative kostnadene og tidsbruken.

Det mest effektive ville nok være å innføre betydelige økonomiske insentiver for å gjøre boligprosjekter mer attraktive for utbyggere. Rentestøtte, skatteletter og betydelig økte midler til husbanken er noe som trolig ville gjort det lettere å få i gang boligbygginga igjen. Regjeringas mål om 130 000 nye boliger innen 2030 er fullstendig urealistisk, 13 000 kan være nærmere fasit om det ikke gjøres tiltak.

En kan diskutere mer konkurranse, materialvalg, teknologi og innovative løsninger som kan redusere tidsbruk og materialforbruk til krampa tar oss, og næringa kan sikkert bli bedre på planlegging og koordinering på byggeplassen for mer effektivitet. Men krisen i byggenæringa er langt større enn hva de kan løse med egne tiltak, og det blir tungt å bygge opp igjen når kompetansen forsvinner.

Jeg har selv jobbet i treindustrien i 30 år, og som både ansatt i en bedrift og politiker har jeg sett utviklingen fra flere sider. Det som gir den største bekymringen er utviklingen av stadig mer byråkrati, rapportering, krav og pålegg. Det blir bare verre og verre uavhengig av regjering. Konkurransekraften og det produksjonsretta næringslivet svekkes stadig.

Jeg etterlyser tiltak og vilje.

Geir Jostein Ørsjødal, Lokalpolitiker og Varaordfører for Høyre

🏷️ Extracted Entities (4)

Geir Jostein Ørsjødal (person) Lokalpolitiker (entity) Statsforvalteren (entity) TEK17 Byggteknisk (organization)