Herold

Den økonomiske situasjonen i kommunen har det siste halve året vært gjenstand for en intens debatt i lokalsamfunnet – og diskusjonen fortsetter. Spørsmålet mange har stilt seg er om vi virkelig står i en så alvorlig situasjon at det er nødvendig å legge ned en eller flere skoler for å spare 10–12 millioner kroner. For mange ble det fremstilt som om hele undervisningssektoren sto i fare dersom slike kutt ikke ble gjennomført.

I en rekke leserinnlegg i HA kom det tydelig fram at det politiske miljøet var sterkt uenig. I dag kan mange være glade for at det ble flertall i kommunestyret for å stanse avviklingen av Gimle skole. Slik vi i Pensjonistpartiet ser det, ville en skolenedleggelse ikke rettet opp kommunens grunnleggende økonomiske utfordringer. Det er ikke antall skoler som var, eller er problemet. Det er antall lærere når elevtallet går ned. Det må løses på en forsvarlig måte.

Eldreomsorgen – et varsku

Et annet omfattende og alvorlig saksområde gjelder eldreomsorgen. Nedleggelsen av Iddebo sykehjem og omgjøringen av Halden Helsehus til sykehjem, med påfølgende reduksjon i rehabiliteringstilbudet, har vakt sterke reaksjoner. De styrende partiene – Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti – mente innsparinger måtte gjennomføres, koste hva det koste ville.

For 2025 ble det vedtatt et budsjett med nær 100 millioner kroner i planlagte innsparinger. Regnskapet viser imidlertid et negativt budsjettavvik på rundt 60 millioner kroner. Pensjonistpartiet sa at det ville skje alt i mars/april i 2025 at slik ville det bli. Situasjonen i eldreomsorgen må nå tas på største alvor.

Spørsmålet er: Hva vil kommunestyret gjøre for å styrke eldreomsorgen i 2026? Budsjettet som er vedtatt for 2026 holder heller ikke med grunnlag i den situasjon vi nå er inne i.

Hva viser regnskapstallene for 2025?

Regnskapet viser et regnskapsmessig overskudd på om lag 80 millioner kroner. Men tallene bak overskriften forteller en mer sammensatt historie.

• Samlede driftsinntekter: ca. 3,6 milliarder kroner
• Driftsutgifter: ca. 3,4 milliarder kroner
• Brutto driftsresultat: ca. 200 millioner kroner

Så kommer realiteten: Netto finansutgifter på nær 330 millioner kroner. Det betyr at mellom 9 og 10 prosent av kommunens inntekter går til finansutgifter. Den langsiktige lånegjelden koster alene 421,5 millioner kroner i renter og avdrag. For å få regnskapet til å vise overskudd ble avdragene i 2025 redusert med 20 millioner kroner.

Her ligger kommunens hovedproblem: Gjelden er ikke bærekraftig på verken kort eller lang sikt. Det må nå både politisk nivå og administrasjonen ta innover seg. Innbyggerne kan ikke akseptere det som nå skjer lenger.

Ekstraordinære inntekter og fond

Kommunen fikk 50 millioner kroner mer enn budsjettert i skatteinntekter og rammeoverføringer fra statlige myndigheter, som dekker ny ordning innenfor SFO og mer til barnehagene. Det er bra. Samtidig ble det satt av 46,4 millioner kroner til disposisjonsfond. Etter vårt syn kan man ikke sette penger på sparekonto når innbyggerne ikke får de lovpålagte tjenestene de har krav på. Det burde nå både politisk nivå og administrasjonen forstå. Det bor nå over 32.000 innbyggere som er avhengig av at de kommunale tjenestene er stabile.

Videre forutsettes det at Halden kommunale pensjonskasse bidrar med 88,4 millioner kroner fra sitt bufferfond til premiefondet til kommunen til dekning av pensjonspremier. For 2023 og 2024 ble det bevilget henholdsvis 87 og 123 millioner kroner. Til sammen rundt 300 millioner kroner på tre år. Hva ville skjedd dersom pensjonskassen ikke hadde hatt overskudd? Er det akseptabelt å satse på at dette vil være en situasjon som fortsetter i årene som kommer?

Kommunen har også et tidligere premieavvik på 445 millioner kroner som nå skal føres inn i ordinært regnskap over sju år. Dette har tidligere stått i balanseregnskapet. Departementet har bestemt hvilke ordninger som gjelder. Dette stammer fra tidligere års regnskapsføring, da særlig Høyre og Arbeiderpartiet sammen med støttepartier førte en politikk som i realiteten skjøv kostnadene foran seg. Dette går under benevnelsen «sminking av regnskapet». Nå må regningen betales.

Et aksjeutbytte med Østfold Energi tilfører 9,5 millioner kroner til løpende drift. Her driver kommunen sin ordinære drift på «aksjeutbytter». Det holder heller ikke slik vi ser det over tid.

Innen vann, avløp og renovasjon er det satt av 23 millioner kroner i 2025, i tillegg til tidligere avsatte 22 millioner – totalt 45 millioner kroner. Pensjonistpartiet har tidligere påpekt at den virksomheten som hovedutvalget i teknisk nå gjør gjennom å stadig ta inn for mye kommunale avgifter må stoppes. Samtidig tilbakebetales 17 millioner kroner til innbyggerne gjennom avgiftsnedsettelser i 2026 som Pensjonistpartiet har fremført måtte skje. Dette er ett selvkostområde. Skal det settes av penger på fond så er det noe kommunestyret må beslutte.

Likviditeten er forbedret. Omløpsmidlene – bankinnskudd og kontanter – utgjør nå 211 millioner kroner, en økning på nær 60 millioner fra 2024. Samlede fondsavsetninger er rundt 445 millioner kroner. Noe som den enkelte selv kan se, så er mye av dette bare penger på papiret i regnskapet.

Konklusjon: Gjelden knekker driften

Pensjonistpartiet har i flere år advart mot at den langsiktige lånegjelden vil knekke den ordinære driften. Det er gjennomført innsparinger på rundt 30 millioner kroner innenfor noen sektorer som er bra, men langt fra tilstrekkelig.

Finanspolitiske grep må tas uten opphold. Gjelden må ned – raskt. Kommunenes Sentralforbund har plassert kommunens økonomi i «rød sone» og pekt nettopp på gjeldsnivået som hovedutfordring.

Neste år er det kommunevalg. Skal vi ha et kommunestyre som opprettholder skolene og sikrer tilstrekkelige midler til eldreomsorgen?

Det avgjør du som velger.