Omkamp om Birkebeinerlia?
Styreleder i Lillehammer Næringsforening, Eli Kristine Saastad, har i det siste tatt til orde for å ta opp igjen de forkasta planene om bygging av fritidsboliger i lia ovafor Birkebeineren skistadion. Hun støtter seg på et vedtak i fylkestinget om en reiselivsstrategi, som bl.a. «løfter fram økt verdiskaping». Men det er sjølsagt ikke slik at et dokument med vidløftige ønsker for regionen overstyrer lokale vedtak om arealforvaltning. Og i tilfellet Birkebeinerlia foregikk det en grundig prosess i lillehammersamfunnet over flere år, der et tilnærma enstemmig kommunestyre ved årsskiftet 2022–23 konkluderte med at området fortsatt skal ha status som LNF.
Sentralt i debatten fram til vedtaket sto en mulighetsstudie som ble framlagt i august 2021. Studien foreslo en utbygging av minst 800 boenheter, men for å sikre økonomisk lønnsomhet ble 2.000 anbefalt. Regner vi et snitt på tre personer per boenhet, snakker vi om en ny bydel i marka med 2.500–6.000 innbyggere. I området mellom stadion og Skurvbrua anbefalte studien leilighetsbygg på tre-fire etasjer, mens det mellom Sjøsetervegen og Dagsvevegen ble lagt opp til rekkehus på to etasjer. Konsulentfirmaet illustrerte planene med foto fra liknende utbygginger, som viser at vi her snakker om snauhogde områder med veger og hus tettere enn i et boligområde i byen.
Nytt OL? Nå må Lillehammer melde seg på!
Det kan ikke være tvil om at en slik utbygging vil få store følger for friluftslivet og natur og klima.
Fra skistadion ser en i dag opp i et beiteområde sommerstid, på vinteren snøflater med skispor. Her går løypa til Gropmarka og Nordseter. Gjennomføres forslagene, vil løypa gå tett inntil leilighetsbygg. Fra avstand vil nye boligfelt i lia bli et negativt blikkfang, mot at en i dag bare ser noen rydninger ved gardene Dagsvea og Finnsvea.
Vi opplever i vår tid ei global miljøkrise med store naturtap og utslipp av klimagasser. Da holder det ikke å si at natur er viktig, når man i neste åndedrag sier at muligheten for økonomisk fortjeneste er viktigere. Slik mulighetsstudien viser, vil en utbygging nødvendigvis innebære at skogen snauhogges og skogbunnen blir gravd opp, med følger som naturtap og utslipp av klimagasser. Områdene som er foreslått for utbygging, består for en stor del av skog som er i sin beste alder med tanke på binding av CO2.
Venner av natur og friluftsliv – både i og utafor de politiske partiene – må nå kjenne sin besøkelsestid og bidra til at forsøket på en omkamp om Birkebeinerlia kveles i fødselen.
Fremtidens tyngdepunkt for idrett og friluftsliv
Vi må ikke ta hull på Sjøseterlia