Herold

Den norske modellen av et demokrati hviler på tre søyler. En av dem er den lovgivende makt. Den makten skal vel arbeide slik: Først finne ut hvordan det ligger an, og på det grunnlag finne den beste løsning for samfunnsbygging.Nå er den prosessen forlatt hva klimavirkelighet angår. De innledende analyser er sløyfet, og man starter direkte med et feilaktig premiss. Premisset er FNs vedtatte vitenskap: Menneskeskapt CO2 i atmosfæren er årsaken til nåtidens klimaendring.

Antar at de aller fleste har observert at det hersker det stor uenighet om. Også blant de lærde. På den ene siden står de som hevder at menneskene kan overstyre det som skjer i solsystemet og verdensrommet for øvrig. På den andre siden de som beskriver denne vitenskapen som en ikke verifiserbar hypotese fordi den strider mot alle naturens lover, samt historiske fakta.

Forutsetningene for et levedyktig demokrati er ubeskåret ytringsfrihet/ytringsmulighet. Medienes oppgave er, som en 4. statsmakt, å være allmuens voktere mot politisk og økonomisk maktmisbruk. I en tid, da en oppdiktet klimatrussel skal overstyre alle andre hensyn, er det det svært alvorlig at avishus og fjernsynskanaler frivillig, og kanskje med overbevisning, ikke er demokratiets beskyttere, men ligner mer på pressen i et diktatur.Når media, med NRK i spissen, har påtatt seg rollen som styresmaktenes talerør og propagandaapparat, er Norges status som et reelt demokrati blitt en illusjon.GD er verken bedre eller verre enn andre presseorganer når det gjeller å gi plass til dem som ikke er politisk korrekte i innlegg om klimaendringer, men jeg tillater meg å si det slik: Forbedringspotensialet er godt synlig.