Herold

Strømprisen blir diktert av gassprisen, og nå fryktes prisene vi så under høyden av energikrisen.

Krigen i Iran har sendt prisen på olje og gass kraftig opp.

Oljen har økt nær 20 prosent siden i forrige uke, mens det virkelig har gått til himmels med gassprisen.

– Gassprisen er opp nær 100 prosent på to uker, skriver SEB-analytiker Ole R. Kvalbye i en oppdatering tirsdag.

Gassprisen vaker nå rundt 60 euro per MWh, mot en historisk normal på rundt 20 euro.

– Det europeiske gassmarkedet priser ikke lenger inn risiko, men disrupsjon, påpeker han.

Det handler i all hovedsak om to ting:

• 20 prosent av verdens gassforbruk fraktes på skip gjennom Hormuzstredet, som i praksis er stengt
• Meldinger om at Qatar stopper gassproduksjonen på verdens største LNG-anlegg ved Las Raffan etter angrep

Siden anleggene der har veldig lav lagringskapasitet, er dette gass som ikke kan etterleveres hvis situasjonen løser seg og gasstankerne legger i havn.

– Å fjerne, eller bare midlertidig fryse, rundt 20 prosent av verdens globale handel skaper umiddelbar skvis, påpeker Halbye.

Dette betyr noe for deg

Gasstilgang i Midtøsten kan virke fjernt, men dette har betydning for Norge – også utover at Equinor nå tjener mye mer penger.

Strømprisen i Norge bestemmes i stor grad av gassprisen i Europa. Hvor høy den kan gå, ser vi for eksempel tegn til onsdag, hvor Tyskland har en pristopp som i Norge tilsvarer 6 kroner per kWh.

– Bakteppet er ikke komfortabelt: Europeiske gassnivåer er nå på rundt 30 prosent, godt under snittet for årstiden, sier Halbye.

Spesielt ille er det for Tyskland som er nede på en fyllingsgrad på rundt 20 prosent – godt under minimumsnivåene gjennom hele energikrisen.

Været i Europa har bedret seg og det ser ikke ut til å være noen umiddelbar fare, men gasslagrene må fylles opp innen neste vinter.

Det faktum at nettopp Qatar-gass har vært ventet å bety mer for Europa i år, hjelper ikke på.

Spørsmålet alle lurer på

Det altoverskyggende spørsmålet er hvor lenge disse problemene varer.

– Dagens priser tyder på at markedet regner med forstyrrelser i 1–2 uker, fremfor et langsiktig bortfall.

Han skriver videre at hvis dette varer i over en måned, mister Europa rundt 5,5 millioner tonn i måneden, og prisene vil stige til godt over 60 euro.

– Faller Ras Laffen-anlegget ut i flere måneder, risikerer vi en situasjon som i 2022, hvor 100 euro og mer ikke kan utelukkes, skriver SEB-eksperten.

Da blir prisen så høy at en regner med at mange ganske enkelt ikke har råd til å kjøpe oljen.

– Hvis det ikke finnes en diplomatisk løsning, er lengden på forstyrrelsene det avgjørende.

Flere likheter med 2022

Forrige gang Europa hadde lite gass på lager før vinteren, var høsten 2022. Da hadde den russiske gassen forsvunnet, og Europa sparte alt man kunne for å fylle opp lagrene.

Dette smittet direkte over på strømprisen: Det er normalt gasskraft som bestemmer strømprisen i Europa. Når man skulle spare på gassen, gikk strømprisen til himmels.

I Norge ble det forverret av at også vi skulle spare på vannet, fordi det var reell frykt for strømrasjonering på grunn av tomme magasiner.

Vi ville helst importere - men det ville også Europa.

Noe av det samme ser vi nå: Det er usedvanlig lite snø på fjellet i år, samtidig som vannmagasinene har blitt tappet av den kalde vinteren

Tall fra NVE viser at det totalt sett er historisk lite vann i magasiner og snø på fjellet i søndre halvdel av landet.

Det betyr at også i Norge er vi helt avhengig av å få fylt opp lagrene gjennom sommeren og høsten. I 2022 regnet bokstavelig talt bekymringene bort i løpet av noen svært regntunge høstuker.

Nettavisen møtte tirsdag NVE-sjef Kjetil Lund som fortalte at de fulgte situasjonen tett, men at det var vanskelig å vite noe nå.

– Jeg vet ikke, du vet ikke, og ingen her vet hvor lenge dette varer, sa Lund til Nettavisen, som understreket at markedet tilsynelatende fungerer og at Norge har importert mye strøm i en periode hvor vi normalt eksporterer.