Herold

Stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed (KrF) fra Sokndal slår alarm om galopperende byggekostnader.

Nå fremmer han og partiet et forslag i Stortinget om å forenkle de strenge kravene til boligbygging, slik at vanlige folk igjen skal få råd til å kjøpe seg en bolig.

Høye boligpriser gjør det stadig vanskeligere for unge og barnefamilier med vanlige inntekter å komme seg inn på boligmarkedet, spesielt i og rundt Oslo. Dette er med på å øke ulikhetene i samfunnet, fordi inngangen til boligmarkedet er avgjørende for folks formue senere i livet.

Samtidig sliter distriktene med egne utfordringer: Her hemmes utviklingen av at det knapt lønner seg å bygge. Kjøper man en helt ny bolig i distriktene, halveres verdien nærmest i det man setter nøkkelen i døra.

– Boligkrisen løser seg ikke av seg selv. Når kostnadene løper løpsk, er det de unge og barnefamiliene som betaler prisen, advarer Jonas Andersen Sayed.

– Gode intensjoner gir luksusboliger få har råd til

De siste 20 årene har staten innført stadig strengere krav til blant annet universell utforming, brannsikkerhet, dagslys og energi. Disse kravene styres i stor grad av den såkalte TEK-17-forskriften.

Isolert sett kan kravene være fornuftige, men KrF mener summen av dem gjør det urimelig dyrt å bygge. Når alle bransjer får gjennomslag for sine krav uten at noen ser på den totale prislappen, blir resultatet råflotte boliger som stadig færre har mulighet til å kjøpe. Norges energikrav er for eksempel blant verdens aller strengeste.

Forslagsstillerne peker på flere eksempler som driver prisene i været: Krav om sol hele dagen i alle leiligheter, boliger som bygges så tette at de krever svært kostbare ventilasjonssystemer, eller nybygde stuer med hele 43 stikkontakter.

– Det er altfor dyrt å bygge nye boliger i Norge i dag. Mange av dagens tekniske krav gir høyere kostnader uten å gi bedre bokvalitet, påpeker Sayed.

Én million kroner dyrere enn i Sverige

Forskjellene blir spesielt tydelige når man ser over grensen. Mens det koster 32.000 kroner per kvadratmeter å bygge bolig i Sverige, er prisen hele 55.000 kroner i Norge. For en boligkjøper betyr dette at en leilighet på 60 kvadratmeter fort koster én million kroner mer her til lands enn hos våre naboer.

Ifølge en rapport fra eiendomsselskapet Union skyldes om lag 70 prosent av denne prisforskjellen de strenge norske kravene. Svenskene har i stedet et mer fleksibelt og funksjonsbasert regelverk. Det betyr at staten setter overordnede mål for sikkerhet og energibruk, men lar utbyggerne selv finne de smarteste og rimeligste løsningene for hvert enkelt prosjekt.

At Norge tviholder på særnorske regler, gjør også at byggevareprodusenter må lage egne produkter kun for det norske markedet, noe som presser prisene ytterligere opp.

– Går ut over utseendet og byggebransjen

De høye kostnadene får også konsekvenser for hvordan byggene våre ser ut. KrF viser til debatten reist av «Arkitekturopprøret», og peker på at det er vanskelig å bruke penger på spennende og vakker arkitektur når selve byggingen sluker hele budsjettet.

Samtidig opplever bygg- og anleggsbransjen nå sin verste krise siden finanskrisen. Regjeringens mål er at det skal bygges 26.000 boliger i året, men i dag igangsettes det kun 14.000. Også her mener Sayed og hans medforslagsstgillere at regelverket har en stor del av skylden, da kravene gjør at mange bedrifter i bransjen sliter.

Krever handling nå

Tirsdag fremmer forslagsstillerne kravet i Stortinget. De ber regjeringen om å gjennomføre en revisjon av TEK-17 med sikte på å fjerne unødvendige krav, forenkle regelverket og harmonisere det med resten av Norden.

Målet er å få byggekostnadene kraftig ned.

– Vi må rydde opp i regelverket og sørge for at det faktisk bidrar til flere boliger folk har råd til å bo i, slår Sayed fast.

Han håper nå på tverrpolitisk enighet for å løse floken.

– Det er ingen grunn til at partiene på Stortinget ikke skal støtte en revisjon av forskriften. Dette burde være et opplagt sted å starte.