Herold

Jan Frode Nilsen som sitter i kommunestyret i Risør for Arbeiderpartiet, har sendt Aust Agder Blad dette leserinnlegget.

Man skal ha god tålmodighet, være litt sta, og egentlig kanskje ikke helt ville seg selv det beste for å kaste seg inn i disputter rundt forvaltningsjus.

Vanskelig å sitte stille

Etter fire år og fire rettssaker med forvaltningsjus i hovedstaden burde jeg nok etter hvert lært, og visst bedre.

Likevel, når orkesteret byr opp til dans er det vanskelig å sitte stille for sånne som meg. Man er det man er. Nytter ikke å late som noe annet.

Da jeg sa ja til å stille i valget i 2023 lå det litt i kortene at om jeg først skulle slumpe til å bli valgt inn vil jeg se tilbake på dette og vite at jeg alltid turte gå opp og stille spørsmål, forfølge en sak og ikke være redd for å kreve et svar, de årene jeg deltok i kommunestyret.

44 søkere sist

Når det dukket opp en snodig sak både jeg selv og mange av mine velgere reagerte på, var det naturlig å stille spørsmål om hvorfor stillingen som ny kultursjef ikke skulle utlyses.

Sist gang den skulle besettes kunne vi velge og vrake blant 44 søkere, inkludert nåværende gruppeleder i Arbeiderpartiet og nåværende leder i Høyre, i tillegg til en lang rekke kjente navn.

Denne gangen skulle altså stillingen bli besatt helt uten utlysning, integrert i et saksfremlegg om omorganisering og nedbemanning, på tross av krystallklare krav i forhold til kvalifikasjonsprinsippet, uten offentlig utlysningstekst eller konkurranse.

Sivilombudet

Jeg hørte med diverse bekjente med god kjennskap, fikk raskt tilbakemelding om at her tas det for lett på utlysningskravet. Stilte en del spørsmål til kommunedirektøren, der svarene egentlig gjorde meg mer forvirret.

Om stillingen var besatt eller ikke varierte. En jurist fra Sivilombudet fortalte meg at de ikke kan se på saken før det er foretatt et vedtak om ansettelse.

Det var mitt ansvar som en del av forvaltningen å benytte de muligheter jeg hadde for å påvirke dersom jeg følte noe var feil. Hun fortalte meg også at sivilombudets tidligere uttalelser i lignende saker var juridisk forankret og skulle ses på som gjeldende rett, svaret lå der.

Peker på hverandre

Neste steg var Statsforvalterens juridiske avdeling. En svært hyggelig jurist der fortalte meg at om man var usikker ble det oppfordret til å sende saker inn til dem for vurdering.

Ordningen er der for å brukes, de ville gjerne ha lovlighetskontroller på sitt bord. Nå fikk vi altså et slags svar, og den forvaltningsmessige dansen er fascinerende.

Der Sivilombudet ikke kunne se på saken fordi ansettelsesprosessen ikke var ferdig, lander Statsforvalteren på at de ikke har myndighet til å vurdere saken.

Der kommunedirektøren i sin epost til meg 27. oktober skriver «Det er ingen som har fått lovnad om stillingen», skriver Statsforvalteren at de regner saken som «et vedtak om ansettelse i kommunelovens forstand».

Vi er egentlig like langt. Etatene peker på hverandre, slik det gjerne er i forvaltningens labyrinter.

Har ikke myndighet

Jeg var nok hele tiden klar over at lovlighetskontroll nok var litt tynt, men håpet var at dette skulle trigge litt tilbakemeldinger, eller en liten setning eller to om vurderingene.

Det oppnådde jeg for så vidt, på side fire skriver Statsforvalteren at de «legger til grunn at kommunen har gått gjennom de steg…» og beskriver så reglene om kvalifikasjonsprinsippet og utlysningskravene, ved også å henvise til Sivilombudets temahefte og uttalelser, det samme materialet jeg har gått gjennom.

Derimot har de rett og slett ikke myndighet til å gå inn på selve vurderingene, og lar det henge i lufta.

Vi fikk altså ingen svar, annet enn en påminnelse om at ting må gjøres riktig, og det er helt greit.

Bytter ikke side

Det som derimot stadig forbløffer meg, er hvor uoverstigelig kløfta mellom fløyene er i Risør kommunestyre. Hva representantene mener om en sak, hva de kan si, hvilke spørsmål man kan stille, og hvor man kan si det, er gjerne bestemt det øyeblikket en sak dukker opp, basert på hvilken av sidene en sak hører til.

Man «bytter ikke side», kommunestyret fungerer rett og slett ikke som et tverrpolitisk styringsorgan som følger med på om ting gjøres etter boka, eller som har et felles ønske om at lederstillinger utlyses bredt for å finne den beste egnede kandidaten, slik Statens personalhåndbok 2.3.1.1 sier.

Lille persille

Er dette virkelig et blodrødt, sosialistisk venstresidekrav som tilsier at fløyene er delt? I alle andre sammenhenger denne perioden har høyresiden ingen problemer med å hamre løs på kommunedirektøren og hans stab.

Om det er arealplaner, byggesak, vernesak, sykefravær, båtplasser eller vedlikehold. Da er det ingen som bekymrer seg for kommunedirektørens mentale tilstand, ingen som tenker at administrasjonen vår består av delikate persilleblad.

Men straks en rastløs fyr fra venstresiden stiller spørsmål i en sak som omhandler kulturkutt og manglende utlysning er det ikke måte hvor indignerte og opprørte de blir på kommunedirektøren, administrasjonen og de ansattes vegne.

Da er plutselig den gode kommunedirektøren selveste Lille Persille, som må beskyttes mot enhver form for kritiske spørsmål.

Verken lysegrønn kjole eller krusete hår er noe jeg forbinder med kommunedirektøren. Han har håndtert dette helt fint. Selv om posisjonen i kommunestyret avviste hele problemstillingen og nærmest latterliggjorde forslaget om å gi ansettelsen oppsettende virkning valgte KD likevel å gjøre det; avvente.

Dere blir ikke kvitt meg

Der høyrepolitikere gikk på talerstolen og erklærte at alt dette bunnet i mitt skamløse behov for politisk oppmerksomhet har jeg inntrykk av at det er en forståelse i administrasjonen av at dette nok er en sak med to sider, en hårfin balanse.

I løpet av undersøkelsene mine fant jeg flere svært relevante uttalelser fra Sivilombudet i sammenlignbare saker. Ikke en eneste person fra høyresiden har vist noen som helst interesse i å få lese dette. Hvorfor? Er ikke en eneste av dere i det minste litt nysgjerrig? Vil dere ta like lett på kvalifikasjonsprinsippet neste gang en lederstilling skal besettes?

Så hva skjer nå? Ting går vel sin gang. Den riktige instansen for å vurdere saken er Sivilombudet. Men her hopper jeg av, Sivilombudet er der for at enkeltpersoner som gjerne selv ville søkt stillingen skal ha et klageorgan, eller medlemmer av befolkningen som ønsket en bred utlysning.

Det blir feil av meg som folkevalgt å gjøre det. Jeg har gjort mitt, selv om jeg nok veldig gjerne skulle lest sivilombudets vurdering.

Uansett dukker det vel snart opp noe nytt jeg kan klage på, eller stille spørsmål ved. Dere blir ikke kvitt meg på en stund, jeg er valgt for fire år.

Han gikk seirende ut av lovlighetskontrollen- kultursjef-ansettelsen blir stående