Herold

Angrepene mot Iran har satt hele landet i alarmmodus. To iranske menn sier til Dagbladet at hver natt føles som den siste.

Mens USA og Israel gjennomfører kraftige angrep mot mål i Iran, beskriver to menn som bor i landet en hverdag preget av glede, frykt, raseri og desperasjon.

Personene Dagbladet har pratet med i Iran ønsker ikke å bli navngitt. Å uttale seg kritisk om regimet, eller bare snakke med utenlandske medier kan være livsfarlig. Av hensyn til deres sikkerhet er derfor begge anonymisert.

- Tåler ikke at vi er glade

En mann som Dagbladet har snakket med befinner seg i Teheran, hvor han har bodd i 22 år. Han forteller at han sto ute på gata da angrepene traff hovedstaden.

- Jeg hørte lydene sammen med resten av menneskene som var ute. For å være ærlig er flesteparten av menneskene her veldig glade for at USA og Israel angriper regimet. De håper på et regimeskifte i Iran, sier Teheran-mannen.

Han beskriver de siste dagene som de mest dramatiske han har opplevd.

- Angrepene har vært kraftige. Jeg har ringt venner i andre byer, og ingen steder har det vært så kraftige angrep som i Teheran. Hver natt føles som den siste.

Samtidig forteller han at livssituasjonen i hovedstaden er i ferd med å kollapse.

- I noen områder er det ikke tilgang på vann. Det er vanskelig å få tak i vannflasker og brød. For mange er det blitt nesten umulig å bo her.

Ifølge ham er det én ting folk gjør, selv om det er farlig:

- Om nettene går folk ut på gata for å feire og gi uttrykk for hvor glade de er for angrepene mot Iran. Men militæret angriper sitt eget folk. Jeg har sett det selv der de skyter mot folk som jubler. Regimet tåler ikke at vi er glade.

Han mener stemningen er lik i andre deler av landet.

- I Kurdistan er mennesker kjempeglade. De håper de endelig skal få rettighetene de fortjener.

- De fleste er glade

En annen mann Dagbladet har snakket med bor i Sanandaj, i den kurdiske delen av Iran, også kalt Rojhilat.

Han beskriver en by under kraftig angrep.

- Akkurat nå er byen under bombardement, hovedsakelig mot militære mål, men vi har også sivile tap, sier Sanandaj -mannen.

I løpet av dagen har han telt fire angrep.

- Det har vært fire runder med luftangrep bare siden i morges, og klokken er 15.30 nå.

Han sier flere offentlige bygg er truffet:

- Politistasjoner, etterretningsbygg og provinsens domstol er rammet.

Reaksjonene varierer, ifølge han.

- De fleste er glade for situasjonen, men samtidig redde for en usikker framtid og flere angrep som kan ramme sivile. Bygningene her tåler ikke slike angrep, og det finnes nesten ingen tilfluktsrom.

I likhet med Teheran-mannen forteller Sanandaj-mannen at mange feiret da Irans øverste leder ble drept i angrepene:

- Før i dag gratulerte mange i Sanandaj hverandre med dødsfallet. Folk ropte ute i gatene av glede, sier Sanandaj-mannen.

- De bomber uten forvarsel

Redselen er likevel stor.

- Sinne og frustrasjon er rettet mot Irans regjering, ikke mot USA. Folk holder revolusjonsgarden og myndighetene ansvarlige for at situasjonen er blitt så forferdelig.

Han beskriver også svært dramatiske scener ved byens sykehus.

- Kowsar-sykehuset, vårt viktigste traumesenter, har vært fullt av pasienter i dag. En sykepleier fortalte meg at det finnes lik som ikke kan identifiseres etter kjønn.

Til tross for den ekstreme volden som han selv beskriver, sier han at bombingen skjer i bølger:

- De bomber raskt uten forvarsel, men ikke kontinuerlig. Er du langt unna militære mål, kan du faktisk gå en tur. Men gatene er stort sett tomme, og røyk stiger opp flere steder i byen.