Herold

Et unikt prosjekt vekker interesse i utlandet. Har som mål å spare samfunnet for flere titalls millioner og redusere bruken av veisalt betraktelig.

– Nå trykker jeg bare på play, og så starter det her.

Kenneth Willumsen sitter uten sko i førerhuset på salte- og brøytebilen sin. Ute har det snødd. Igjen. Derfor må han sette seg bak rattet.

Men bilen han svinger ut på riksvei 80 i Bodø skiller seg ut fra de fleste andre lignende biler

Foran på bilen er det festet en helt spesiell laser. I frontruta har Willumsen et kamera.

Og på dashbordet har sjåføren et nettbrett, koblet opp til et helt spesielt dataprogram. Teknologien de bruker vekker interesse langt utenfor Norges grenser.

Ifølge folkene bak teknologien, kan den endre måten vi salter veiene på, og spare samfunnet for store summer hver vinter.

Avliver myte

Salting av vei er et omdiskutert tema, ikke bare i Norge. Mens mange bileiere irriterer over saltet «spiser opp» bilene deres, mener fagfolkene at salt er nødvendig for å gjøre de største veiene så trygge som mulig om vinteren.

– Vi salter for trafikksikkerhet først og fremst, og for å ha god fremkommelighet. Med høye trafikkmengder er salt per i dag det eneste verktøyet som gir god nok friksjon, sier Ketil Dahl, leder for marked og forretningsutvikling i Mesta.

Han avliver samtidig en vanlig myte om at saltet skal smelte bort snøen:

– Salting handler ikke om å smelte snøen. Vi salter for at snøen ikke skal sette seg fast i asfalten, slik at vi faktisk klarer å brøyte den bort, sier Dahl.

Vanligvis har brøytemannskapene ofte kjørt ut for å inspisere forholdene manuelt, før de har begynt å salte. I mange tilfeller har de også saltet like mye over alt, selv om det ikke har vært nødvendig.

Det kan det altså bli en endring på nå.

– Når vi brøyter, bruker vi bare 3 til 5 gram salt per kvadratmeter. Det er ekstremt lite, sier Ketil Dahl i Mesta.

– Det er en trafikklysmodell

– Her ser man for eksempel at vi om nøyaktig fem timer skal salte akkurat her. Vi ser også hvor mye salt vi må bruke.

Daniel Sandmo er anleggsleder på driftskontraktene til Mesta i Salten.

Han peker på et kart hvor veiene er markert i forskjellige farger.

– Det er en trafikklysmodell. Er det rødt, må sjåførene være aktive. Er det gult, må vi følge med, og er det grønt, kan man senke skuldrene. Det forenkler beslutningene våre enormt, sier Sandmo.

Ved hjelp av flere hundre værstasjoner får de inn detaljer som temperatur i bakken, fuktighet og vind langs veien.

Dataprogrammet deler opp veien i små strekninger ned til 25 meter, og kan gi egne vær- og føreprognoser for hver av disse strekningene.

I tillegg er salte- og brøytebilene som er med i prosjektet utstyrt med en laser foran på bilen og et videokamera i frontruta, som registrerer forholdene på veien.

Dataen fra laseren og fra kamera er blant annet koblet direkte til bilen, og bidrar til å styre hvor, når og hvor mye det skal saltes.

Et slik system kan spare staten for store summer, ifølge Ketil Dahl i Mesta.

Statens vegvesen alene brukte drøye 76.000 tonn salt på Europa- og riksveiene forrige vinter.

Salting av kommunale- og fylkesveier kommer i tillegg.

– I løpet av én sesong kan det fort være snakk om opp mot 300.000 tonn salt, sier Dahl.

Håper er at teknologien de nå tar i bruk kan føre til en nedgang i saltingen på rundt 30 prosent.

Når ett tonn veisalt koster omtrent 1000 kroner, kan det bety mange millioner i reduserte saltutgifter hver vinter.

For eksempel ville Statens vegvesen spart godt over 20 millioner kroner på å redusere saltforbruket sitt med 30 prosent forrige vinter.

Ketil Dahl foran 200 tonn veisalt hos Mesta i Bodø.

– En såpass stor reduksjon har mye å si for økonomien. I tillegg kommer miljøgevinsten ved lavere CO2-utslipp i forbindelse med både frakt og utkjøring, og mindre salt i naturen, forklarer Dahl.

Emil Danielsson, daglig leder i Klimator, forteller at prosjektet deres har fått stor oppmerksomhet fra utlandet.

Verdens øyne rettet mot Salten

– Dette er den «gylne nøkkelen» for hele industrien. Forskjellen ligger i å kunne ta beslutningen før det skjer. Jeg tror nesten alle landene vi jobber i vil komme til Salten for å lære. Dette er første gang i verden det gjøres på denne måten, sier Danielsson.

I mange år har Danielsson og hans kolleger jobbet med teknologi som skal kunne gi presise prognoser for vei og kjøreforhold. Tanken var blant annet å benytte seg av data fra biler som var ute på veiene for å få mest mulig presise prognoser i nåtid.

I 2018 begynte de å se på mulighetene med å koble arbeidet med dem som trenger varslinger for kjøreforhold mest: De som brøyter og salter veiene våre, slik at de kan ta bedre beslutninger rundt når og hvor brøyte- og saltebilene må ut på veiene.

Nå har prosjektet vekket interesse i blant annet Tyskland og USA.

Også samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) lar seg imponere av pilotprosjektet til Mesta og Klimator.

– Vil hjelpe oss på flere måter

– Dette er nybrottsarbeid som kommer til å gi gevinst både i denne regionen i Norge, og sikkert også i resten av verden, sier statsråden.

– Det er jo veldig viktig, fordi vi ønsker å bruke salt på en sånn måte at vi opprettholder veldig god framkommelighet og trafikksikkerhet, men vi skal ikke bruke mer salt enn det vi må, sier han.

Derfor kjører Kenneth Willumsen og hans kolleger salt- og brøytebilen utstyrt med laser og kamera så ofte de kan. Systemet må testes nøye, for å fungere best mulig

– Det vil jo gjøre arbeidsdagen vår veldig mye enklere, og det vil hjelpe oss på flere måter. Både med tanke på hvor og når vi skal kjøre, men også hvor mye salt vi skal bruke, sier han.

– Men vi kan jo ikke slappe helt av. Vi må jo kunne gjøre våre egne vurderinger også.

Målet er at alle salte- og brøytebiler i Norge skal være koblet opp mot systemet til Klimator.