Herold

Irans fryktede Revolusjonsgarde (IRGC) har en nøkkelrolle både militært og politisk. – Ingenting som tyder på at de kommer til å gi etter, sier ekspert.

Revolusjonsgarden er en eliteenhet og en grunnlovsfestet del av det iranske militæret, etablert etter den islamske revolusjonen i 1979.

Hæren består av bakkestyrker, marine og luftstyrker, samt den interne paramilitære militsen Basij. I tillegg har de Quds-styrken, som står for operasjoner utenfor Irans grenser.

Revolusjonsgarden har fått økt internasjonal oppmerksomhet og fordømmelse, særlig etter sin deltagelse mot masseprotestene i landet tidlig i 2026.

Revolusjonsgarden opererer parallelt med den vanlige hæren, men svarer direkte til landets øverste leder.

– Vil møte sikker død

Lørdag – samtidig som USA og Israel angrep Iran – publiserte USAs president Donald Trump en video der han snakker om krigen i Midtøsten.

Der kom han med en beskjed til vernepliktige i Irans Revolusjonsgarde (IRGC), hvor han krevde at de skulle overgi seg eller dø.

I videoen sier Trump blant annet:

– Til medlemmene av Revolusjonsgarden, de væpnede styrkene og politiet, sier jeg i kveld: Legg ned våpnene og få full immunitet.

– Hvis ikke, vil dere møte sikker død. Så legg ned våpnene. Dere vil bli behandlet rettferdig med total immunitet, ellers vil dere møte sikker død.

– Til nå er det ingenting som tyder på at Revolusjonsgarden kommer til å gi etter for Trumps trusler. Det har jeg ikke noe tro på. IRGC er en så ideologisk, relativt sterk og enhetlig organisasjon.

Det sier professor emeritus i midtøstenstudier, Bjørn Olav Utvik, til VG.

Professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Utvik sier videre at hans første intuisjon er at det er Trumps stil å skremme, true og snakke med store ord.

– Slik snakker han jo. Han har jo heller ingen skrupler med å plutselig si at de nå har oppnådd målet sitt.

Hva gjør Revolusjonsgarden?

Revolusjonsgarden spiller en nøkkelrolle i Irans forsvar, utenrikspolitikk og regionale innflytelse.

Det er rundt 190.000 aktive soldater, med totalt 600.000 soldater om man inkluderer dem som er i reserve.

Den paramilitære militsen Basij er en frivillig paramilitær styrke under IRGC. Den rekrutterer sivile, ofte unge menn fra arbeiderklassen.

Basij har ofte blitt satt inn mot demonstrasjoner og har spilt en sentral rolle i å slå ned opprør. Under Iran-Irak-krigen ble Basij-medlemmer sendt til fronten, ofte i såkalte «martyraksjoner» for å rydde minefelt.

IRGC styrer Irans ballistiske missilprogram, har ansvar for sikkerheten rundt atomprogrammet og koordinerer med regionale allierte i det som omtales som «motstandsaksen».

USA erklærte IRGC for en utenlandsk terrororganisasjon i 2019, og EU fulgte etter i starten av 2026.

– Hvis du oppfører deg som en terrorist, bør du også behandles som en terrorist, sa EUs utenrikssjef Kaja Kallas i januar da EU plasserte hæren på terrorlisten.

Revolusjonsgarden ble dermed plassert på samme nivå som al-Qaida, Hamas og Daesh (IS).

Som svar erklærte Iran alle EU-land og deres militære styrker som terrororganisasjoner samme måned.

Michael Mulroy, tidligere amerikansk viseassisterende forsvarsminister (DASD) for Midtøsten, sa til Al Jazeera at det tyder på at IRGC har til hensikt å eskalere situasjonen og i praksis gjørde regionen til en fullskala krigssone.

Har kontroll over store økonomiske ressurser

Utvik forteller videre at Revolusjonsgarden har fått stadig sterkere posisjon de siste 20 årene.

– Ikke bare militært, men de har også fått kontrollen over stadig større økonomiske ressurser. Det er et nettverk av industribedrifter og andre økonomiske institusjoner som de kontrollerer. Det gjør at de også har en makt som strekker seg utover det rent militære, sier han.

Ifølge den arabiske avisen Al Jazeera fikk hæren en sentral rolle i logistikk og ingeniørarbeid under Iran-Irak-krigen på 1980-tallet.

I dag skal IRGC-tilknyttede selskaper ha kontrakter innen alt fra naturressurser og transport til telekommunikasjon og gruvedrift, skriver avisen.

– Det er revolusjonsgarden som sitter på våpenmakten, og de har også en sterk økonomisk base, sier Utvik.

Utvik tror ikke det at Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, er drept, har så mye å si for lojaliteten til hæren.

– I et system som det iranske, selv om Khamenei har hatt stor makt og viktig funksjon, så er det ikke et personbasert system. Det fins nye folk som kan, og er, forberedt på å gå inn og fylle rollen.

Utvik peker likevel på at kan være mange usikkerhetsmomenter.

– Det å fjerne en toppleder skaper så klart en viss usikkerhet siden en ny person skal inn, det kan oppstå rivalisering i forhold til det. Men i hovedsak er ikke det så veldig virkningsfullt, sier han.

Etter Khameneis død, er lojaliteten til IRGC til det midlertidige ekspertrådet.

– Rådet består av presidenten, lederen for rettsvesenet og et medlem av Vokterrådet. Så plukker de ut hvem som skal overta, sier Utvik.

Tirsdag meldte eksilkringkastingen Iran International at den drepte iranske lederen Ali Khameneis sønn, Mojtaba, er blitt valgt til Irans øverste åndelige leder. Organisasjonen skriver på X at utnevnelsen ble gjort av Ekspertrådet, men under sterkt press fra Revolusjonsgarden. Opplysningen om at det er valgt ny leder, er ikke bekreftet.

Trump skal tidligere ha sagt at USA har identifisert tre kandidater til å ta over, men at de ble drept i det første angrepet.