Slår alarm om skolevold: – Hardere vold inn i skolen
Utdanningsforbundet advarer mot grovere kriminalitet i skolene. Både lærere og elever føler seg utrygge, sier de.
Les også
Minst 20 norske ungdommer knyttes til voldsoppdrag i år
Spaning og vektere
Slik svarer Akershus
– Går i bølger
Les også
Han skal gjøre skolehverdagen i Oslo tryggere
30 skoler
Har anmeldt vold
Besøk utenfra
Færre ressurser
Får ikke vite
Vil endre loven:
Mange ønsker varsling når en voldelig elev bytter skole
Russalg og konflikter
Dette sier regjeringa om skolevolden
Beredskapsteam
Mer infodeling
Vold i skolen
Flere saker om vold og uro i skolen:
Les også
Elever tar kvelertak i skolegården: – Ekstremt farlig, sier overlege
Les også
100 meldinger om vold og trusler mot lærere hver dag: – Preger meg psykisk
Les også
Virtuell trening skal styrke skolers beredskap mot vold
Les også
«Henrik» har vært isolert fra klassen i halvannet år: – Jeg vil jo være med
– Det er jo et symptom på et samfunnsproblem at man nå får volden inn i skolen, sier fylkesleder Marianne Lange Krogh i Utdanningsforbundet i Oslo.
I løpet av november har det vært flere alvorlige voldshendelser på skoler i Oslo og omegn:
I september ble en elev banka opp på en grunnskole i Oslo.
Og i fjor var det stor økning av vold og trusler mot ansatte på Oslos skoler. Også på barneskolen.
– Jeg opplever nå at det har blitt hardere vold inn i skolen. Det er ikke bare ute på gata lenger, det flyttes inn i skolehverdagen, sier Krogh i Utdanningsforbundet.
Og det er ikke bare i Oslo dette skjer.
– Dette er en utfordring vi dessverre kjenner til også i andre deler av landet, sier Utdanningsforbundets sentralstyremedlem Morten Skauen Sørmo.
I midten av november gikk en rektor i Trondheim ut og advarte om elever som tok kvelertak på hverandre.
Kriminaliteten blant ungdom har blitt grovere. Det merker de også på skolene.
– Dette er eskalerende og veldig alvorlig, sier Krogh i Oslo.
Hun forteller om økt utrygghet blant lærere og skoler som må sette inn vektere eller ringe politiet.
Marianne Lange Krogh mener det trengs mer ressurser for å håndtere stadig grovere vold i skolen.
Krogh sier hun kjenner til flere tilfeller der elever har hatt med våpen på skolen.
Problemene har nå spredt seg til langt flere skoler enn tidligere, hevder Krogh.
– Det er ikke snakk om østkant/vestkant lenger, det gjelder hele Oslo, sier hun.
Og på Rælingen på Romerike har politiet drevet aktiv spaning og advarer om åpenlyst narkosalg.
– Det fremsto nærmest som et lovløst område utenfor skolen, sa politiførstebetjent Jon Fredrik Uggerud til Romerikes Blad (RB) i oktober.
Ifølge avisa føler flere lærere seg utrygge og frykter å bli utsatt for vold.
NRK har bedt Akershus fylkeskommune hva de tenker om grovere vold i skolen, og hvilke grep de tar.
Dette er svaret de har sendt på e-post:
*«Vi har nulltoleranse for vold og bruk- og salg av narkotika i skolen. Samtidig ser vi at samfunnsutfordringer i enkelte ungdomsmiljø også tas med inn i skolene våre, og det er ikke positivt. *
*Skolene kan ikke løse samfunnsutfordringer alene. Vi er avhengig av det forebyggende arbeidet politiet og kommunene gjør, og ikke minst samarbeid om utfordringer og hendelser i skolehverdagen. Det gjør vi også når det oppstår situasjoner. *
Opplæring, undervisning og arbeid med et godt skolemiljø er vårt samfunnsoppdrag, og en viktig arena for å motvirke utenforskap og bidra til et godt liv senere. Det er et oppdrag og en plikt vi tar på største alvor og som skoleeier har vi korte linjer til skolene våre når de har behov for bistand.»
Det er ikke sånn at det er noen stor økning i vold på skolene i Oslo, understreker Utdanningsetaten.
– Jeg tenker at osloskolen er så stor at det har alltid vært denne type utfordringer her. Og så går dette litt i bølgedaler, sier utdanningsdirektør Marius Arnason Bøe.
Oslos utdanningsdirektør bekrefter inntrykket av at konflikter mellom ungdommer dras inn i skolene.
Mens skolestart ofte er et tidspunkt der konflikter blusser opp, var årets skolestart rolig, sier han.
– Men akkurat nå er vi inne i en periode der det er hendelser i Oslo-skolen. Og det er ikke en type hendelser som vi ønsker.
Bruk av vektere er uvanlig, sier han.
Han bekrefter likevel at det kan skje at det er politi rundt skoler. Da skyldes det som oftest pågående konflikter politiet følger med på, sier han.
– Så kan et av tiltakene være noe økt tilstedeværelse av politi i nærområdet eller rundt skolene. Ved skolestart var det for eksempel et tiltak enkelte steder i byen.
NRK har kontakta rektorene ved de offentlige videregående skolene i Oslo og for voksenopplæring. I tillegg til et par private skoler. Få melder om negative hendelser:
NRK har kontaktet 30 rektorer. Halvparten, altså 15 rektorer, har svart.
Kun én skole sier de har hatt vektere eller inngangskontroll ved skolen dette skoleåret: Blindern vgs.
De hadde vektere fire dager i november - økt beredskap på grunn av hendelser ved andre skoler, ifølge rektor.
Tre skoler melder om uønskede hendelser dette skoleåret: Etterstad, Kuben og Stovner.
Noen av skolene peker på at de oftere enn før får besøk av ungdommer som ikke går på skolen.
Alt fra ungdommer som henger i skolegården på kveldstid og begår hærverk, til ungdommer som oppsøker skolen for å finne en elev.
– Slike besøk er som oftest knyttet til gjenkonflikter, melder en rektor.
Flere skoler har miljøteam og dialog med politiet, ifølge rektorene.
Men: det er likevel mindre av dette enn før. Det er nemlig slutt på dedikerte kontaktpersoner, ifølge en av rektorene:
– Tidligere hadde hver skole en egen politikontakt som vi samarbeidet tett med. Det har ikke politiet lenger mulighet til.
Rektoren mener både skolene og politiet trenger flere ressurser for å følge opp ungdommene.
En utfordring, ifølge Krogh, er at lærerne ikke får vite noe om elevenes rulleblad.
– Vi vet at det er elever med fotlenke som vi ikke får informasjon om. Vi vet ikke hvem som er på soning, hvem som har fotlenker og som er en potensiell voldsutøver, sier Krogh.
I dag er informasjonen taushetsbelagt. Og det skolene vet, kan de heller ikke varsle andre skoler om. For eksempel når en elev bytter skole.
Byrådet i Oslo er blant dem som har bedt om at det må bli lov. Og regjeringa har nå sendt et forslag om det på høring:
I dag kan man risikere at offer og gjerningsperson settes i samme klasse. Eller at konflikter forsterkes i klasserommet:
– Hvis vi vet hvilke elever som er i rivalisering med hverandre, så ville vi aldri satt dem i samme klasse. Nå skjer det fordi vi ikke vet.
– Nå ber du om at lærere skal få tilgang til informasjon som er taushetsbelagt. Er det ikke noen farer ved dette?
– Jeg skjønner at dette med taushetsplikt er viktig, men så lenge det begrenses inn i skolen, til meg som lærer og til min nærmeste leder tror vi at det er til det aller beste.
– Vi er nødt til å vite hva det er som brenner slik at vi kan legge inn forebyggende tiltak, sier Utdanningforbundets Marianne Lange Krogh.
Politiet er også positive til at skolene skal få mer informasjon.
I sitt høringssvar til regjeringa foreslår oslopolitiet at dette er informasjonen det bør være lov å dele:
Men: regjeringas forslag gjelder kun deling av informasjon når elever bytter skole.
Samtidig mener de at dagens regelverk muligens praktiseres for strengt - og at det er mulig å dele mer enn man gjør i dag.
– Der er det òg et potensial. Og så har vi satt ned en ekspertgruppe for å se på hvordan vi kan dele mer informasjon i framtiden, sier statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet.
– Skolene er ikke noen frisone for kriminalitet, sier statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet.
– Det er helt uakseptabelt at elevere og lærere føler seg utrygge på enkelte skoler. Dermed må man ta i bruk de virkemidlene man har, sier han.
Han sier skolene i alvorlige tilfeller må ringe politiet. I tillegg peker han på forebygging.
Han trekker fram at regjeringa har innført en pott for beredsksapsteam for kommuner som sliter med ungdomskriminalitet.
80 millioner settes av og fordeles på 11 kommmuner til disse teamene.
– Det er opp til kommunen sjøl å sette de nøyaktige rammene, men vi tenker oss jo at det skal være et samarbeid mellom politi, skole, barnevern og helse.
I tillegg vil regjeringa åpne for mer informasjonsdeling, sier Jacobsen. Han peker på lovforslaget om å la skolene dele mer informasjon når en elev bytter skole.
De følger tematikken tett, ifølge Jacobsen.
– Vi jobber tett sammen med Justisdepartementet og andre departementer for å ta tak i den samfunnsutviklingen som det meldes fra om.
362 volds- og trusselhendelser ble registrert som svært alvorlige i Oslo-skolen i 2021. Det er en økning fra pandemi-uåret 2020, men færre enn årene før.
- november ble en elev slått ned ved Akademiet videregående skole i Oslo. Fire tenåringer er sikta i saken, to av dem sitter i varetekt.
- november rykka politiet ut til flere slåsskamper ved Rælingen videregående skole i Akershus. Skolen har hatt flere tilfeller av vold og hærverk i høst.
- november ble en elev ved samme skole kjørt til sykehus med alvorlige skader etter en voldshendelse.
Audun Braastad / NTB 30 skolerNRK har kontaktet 30 rektorer. Halvparten, altså 15 rektorer, har svart.Kun én skole sier de har hatt vektere eller inngangskontroll ved skolen dette skoleåret: Blindern vgs. De hadde vektere fire dager i november - økt beredskap på grunn av hendelser ved andre skoler, ifølge rektor.
- Gorm Kallestad / NTB scanpix Har anmeldt voldTre skoler melder om uønskede hendelser dette skoleåret: Etterstad, Kuben og Stovner.På Kuben er det tre tilfeller av elever som har sloss, ifølge rektor.Etterstad melder om 3-4 hendelser, uten å presisere nærmere.Stovner videregående skole har anmeldt to voldshendelser.
- På Kuben er det tre tilfeller av elever som har sloss, ifølge rektor.
- Etterstad melder om 3-4 hendelser, uten å presisere nærmere.
- Stovner videregående skole har anmeldt to voldshendelser.
- Gorm Kallestad / NTB scanpix Besøk utenfraNoen av skolene peker på at de oftere enn før får besøk av ungdommer som ikke går på skolen.Alt fra ungdommer som henger i skolegården på kveldstid og begår hærverk, til ungdommer som oppsøker skolen for å finne en elev.– Slike besøk er som oftest knyttet til gjenkonflikter, melder en rektor.
Remi Sagen / NRK Færre ressurserFlere skoler har miljøteam og dialog med politiet, ifølge rektorene.Men: det er likevel mindre av dette enn før. Det er nemlig slutt på dedikerte kontaktpersoner, ifølge en av rektorene:– Tidligere hadde hver skole en egen politikontakt som vi samarbeidet tett med. Det har ikke politiet lenger mulighet til.Rektoren mener både skolene og politiet trenger flere ressurser for å følge opp ungdommene.
På Kuben er det tre tilfeller av elever som har sloss, ifølge rektor.
- Etterstad melder om 3-4 hendelser, uten å presisere nærmere.
Stovner videregående skole har anmeldt to voldshendelser.
Voldshistorikk eller trusler
- Pågående konflikter mellom grupper av elever
- Forhold som kan true trygghet eller læringsmiljø (f. eks. salg av rusmidler, bæring av våpen, seksuell trakassering, alvorlig mobbing)