Herold

27 år gamle Nikolai Bratvold jobber som flymekaniker på Torp, og har dermed en av de viktigste jobbene innen luftfart. Det er et yrke som krever stort ansvar.

Yrket hans handler om å sørge for at fly og helikoptre er trygge, teknisk i orden og klare for avgang. Å være flymekaniker betyr å ha ansvar for både avansert teknologi og menneskers sikkerhet. Det er et yrke som stiller høye krav til presisjon og kompetanse, og som gir en viktig og meningsfull rolle i luftfarten.

– Når passasjerer setter seg på et fly, er det kort sagt min oppgave som flymekaniker å sørge for at flyet er i luftdyktig stand, slik at reisen kan gjennomføres trygt, sier Nikolai.

Ansvar for sikkerhet og kvalitet

Flymekanikere jobber med vedlikehold, kontroll, feilsøking og reparasjon av ulike typer fly og helikoptre. De følger strenge vedlikeholdsprogrammer fastsatt av produsenter og luftfartsmyndigheter.

– Før og etter flyginger utfører jeg og mine kolleger inspeksjoner for å sikre at alle systemer fungerer som de skal. Dette kan innebære kontroll av motorer, bremser, hydrauliske systemer, elektriske anlegg og flyets struktur, som vinger og skrog, sier han.

Han forteller at dersom en pilot melder om tekniske problemer, blir det ofte hans oppgave å undersøke feilen sammen med en flytekniker.

– Ved hjelp av avansert måleutstyr, datasystemer og erfaring finner vi årsaken og utfører nødvendige reparasjoner. Etterpå testes systemene nøye før flyet blir godkjent for ny flyging, sier Nikolai.

Signerer og godkjenner

Dokumentasjon er vel en viktig del av arbeidet?

– Absolutt. Alt som blir gjort, må registreres nøyaktig, og være sporbart. Når jeg som flymekaniker signerer for en utført oppgave, bekrefter jeg at flyet oppfyller alle sikkerhetskrav.

– Hvordan var det den aller første gangen du skulle signere for eget arbeid?

– Jeg var jo litt spent, selv om jeg hadde gjort alt korrekt. Jeg signerte for egen jobb, men så er det slik at en flyteknikker ser over papirene og arbeidet for å sjekke at alt som skal gjøres på det aktuelle flyet er gjort tilfredsstillende. Men det er klart, det kriblet litt i magen første gangen, sier 27-åringen.

Et yrke som krever nøyaktighet

Nikolai forteller at arbeidsdagene er varierte og byr på faglig utvikling.

– Som flymekanikker har jeg mange ulike oppgaver, alt fra å bytte lyspærer på flyene, til skifting eller reparasjoner av propeller og motorer. Og noen ganger må man grave seg litt ned i feilsøking og lignende. Vi utfører service, vedlikehold og reparasjoner på flyene. Dette er et yrke som krever nøyaktighet og vi som flymekanikere må være skjerpet og grundige, slik at passasjerer, flygere og kabinpersonell kan vite at flyet er luftdyktig og klar til avgang, sier han.

Ikke alt er vedlikehold og service, han forteller at noen ganger må man sjekke ut feil som pilotene rapporterer om.

– Det er et tett samarbeid mellom oss på teknisk avdeling og flykapteinen. På den måten sikrer man at alt går så problemfritt som mulig, sier han.

Arbeidstiden varierer

Nikolai forteller at flymekanikere kan jobbe i flyselskaper som for eksempel Widerøe eller Norwegian Air Shuttle, i vedlikeholdsselskaper som Kongsberg Aviation Maintenance Services eller i militæret, for eksempel i Luftforsvaret. De kan også arbeide på flyplasser og i spesialiserte verksteder.

– Arbeidstiden kan variere, og mange jobber skift – både dag, kveld og natt. Jeg jobber skift og har mange lange vakter, men vi har også friuker. Arbeidet foregår ofte i hangarer, men også ute på flyplassen, noe som betyr at man må tåle både støy og skiftende værforhold, sier han.

Elsker fly og motorsykler

Hva slags utdanning må man gjennom for å bli flymekaniker?

– For å bli flymekaniker i Norge går man vanligvis flyfag på videregående skole, etterfulgt av læretid og fagprøve. Man trenger også godkjenning fra Luftfartstilsynet, og man må ha plettfri vandel for å få denne godkjenningen inne på lufthavnen. Jeg gikk tre år på skole, deretter var det to års læretid, som jeg gjennomførte på Torp hos Widerøe. Yrket krever at man er nøyaktig, ansvarsbevisst og ikke minst at man er teknisk interessert. Gode samarbeidsevner er også viktige, siden arbeidet ofte foregår i team, sier han.

– Du må like å skru?

– Absolutt en fordel, ja. De aller fleste som jobber som flymekanikere liker å skru på fritiden også, men da er det som regel biler og veteranbiler eller motorsykler. Selv er jeg glad i motorsykler, sier han med et smil.

Han forteller at han alltid har likt å skru og mekke, og at interessen for fly startet da han var ti-tolv år gammel.

– Jeg er utrolig fascinert av flymaskiner, det måtte nesten bli flymekaniker av meg, sier han leende.

Valgte Tønsberg

Ifølge den unge flymekanikeren er det godt samhold på arbeidsplassen og man støtter hverandre.

– Det er klart at første gangen man kommer på jobb på flyplassen, kan det føles litt «skummelt», men man får både råd og hjelp av erfarne kolleger, så det ordner seg, sier han.

Nikolai kommer opprinnelig fra Hamar, men trives godt i Norges eldste by.

– Når jeg var så heldig å få lærlingplass og deretter fast jobb på Torp, sto det mellom å bosette seg i Sandefjord eller Tønsberg, og jeg valgte Tønsberg, noe jeg ikke har angret på, sier han.

Han synes Tønsbergs rike historie er spennende.

Studerer ved siden av jobben

I tillegg til jobben på Torp, går også Nikolai på skole for å ta ekstrautdanning.

– Jeg går på Fagskolen Innlandet, der jeg studerer ledelse og økonomi. Jeg får bruk for begge deler i mitt yrke. Jeg oppfordrer unge mennesker til å ta seg utdanning innen flyfaget, og mulighetene som ligger i faget er mange. Norge trenger flere flymekanikere, for snittalderen begynner faktisk å bli litt høy. Og er man ikke så interessert i å mekke, er det flere fagretninger som logistikk, reiseliv og servicefag. Widerøe tilbyr lærlingordning i flere av disse fagene. Alle sammen meningsfulle yrker, sier han.

Den travle 27-åringen er også nestleder i St. Olav borettslag på Træleborg, der han har bodd i et par år.

– Du har ikke fritidsproblemer?

– Nei, det vil jeg nok ikke påstå, sier han smilende, før han må haste videre til en undervisnings økt i ledelse og økonomi.