Herold

Kommuneregnskapet er sendt til revisor. Underskuddet er betydelig. Disposisjonsfondet er tomt. Finansutgiftene øker kraftig. Det er varslet at vi havner på ROBEK, og situasjonen er alvorlig.

Skipet tar inn vann.

Vi sitter alle om bord. Samtidig er det et faktum at Høyre og Arbeiderpartiet over tid har hatt flertallet og styrt kommunen. Den økonomiske utviklingen vi nå ser, er ikke et resultat av en enkelt hendelse. Den har bygget seg opp over flere år.

Kostnadsnivået har vært for høyt. Forpliktelser er tatt på uten at finansieringen har vært tilstrekkelig robust. Og over det hele ligger en tung gjeldsbelastning.

Kommunen betaler rundt 85 millioner kroner i renter og avdrag hvert eneste år. Mellom 15 og 16 prosent av inntektene går med til å betjene gjeld. Handlingsrommet er dermed sterkt begrenset før vi starter budsjettarbeidet.

Når vi i tillegg påtar oss oppgaver som ikke er fullfinansiert, øker presset ytterligere. Det gjelder særlig tempoet i mottak av flyktninger. IMDi opererer med kostnader på rundt 130 000 kroner per person som ikke dekkes av staten. Med 169 bosatte utgjør det om lag 22 millioner kroner. Før jul vedtok kommunestyret, mot FrPs stemmer, å ta imot ytterligere ti personer.

I en kommune med så stram økonomi merkes slike beslutninger umiddelbart. Selv rike og Arbeiderparti-styrte kommuner som Bykle sier nå stopp.

Dette er ikke et spørsmål om enkeltmennesker. Det er et spørsmål om bæreevne.

Når et skip tar inn vann, starter man ikke med flere runder med forklaringer. Man tetter de lekkasjene man ser og setter i gang lensingen.

Overført til kommuneøkonomi betyr det at vi må stramme inn nå. Vi kan justere mer presist når analyser og utredninger foreligger, men vi kan ikke vente med å handle.

Hele organisasjonen må vurderes. Ingen deler kan fredes automatisk. Samtidig skal kommunens kjerneoppgaver ligge fast. Skole, helse, omsorg og lovpålagte tjenester skal leveres med kvalitet. Nettopp derfor må vi prioritere tydeligere og bruke ressursene mer målrettet.

Men innstramming alene er ikke nok.

Tvedestrand trenger vekst. Flere arbeidsplasser. Flere etableringer. Flere som velger å bosette seg her. Uten økt verdiskaping vil vi alltid kjempe med ryggen mot veggen.

Vi må legge bedre til rette for næringsutvikling, sikre forutsigbarhet for dem som vil investere her, og sørge for at kommunen oppleves som en partner for utvikling, ikke et hinder. Derfor sier FrP nei til eiendomsskatt på næring.

Vi må både lense og bygge.

Nå må kommunestyret vise handling. Ikke gjennom formuleringer, men gjennom beslutninger.

FrP er klare til å bidra til brede løsninger som både rydder opp i økonomien og legger grunnlaget for varig vekst.

Skipet skal reddes. Og arbeidet må begynne nå.