Om man ønsker å ta vare på bygårdene, må man ikke sette for store begrensninger
Områderegulering Levanger sentrum har blitt sendt ut på høring. Jeg har lest informasjonen, og var på åpent møte den 19. februar der planen ble presentert.
Med forbehold om at jeg kan ha misforstått både det som er skrevet og det som ble presentert, ønsker jeg å kommentere enkelte punkter i planen:
- Planen legger opp til at nesten 100 parkeringsplasser forsvinner fra Levanger sentrum
- Enda større begrensninger for gårdeiere i områder betegnet som «Sentrumsformål»
- Ingen planer for bedre kollektivmuligheter
- Ingen planer for bedre trafikkflyt
1. Fjerning av omtrent 100 parkeringsplasser:
Det er tre forskjellige deler av planen som påvirker parkeringsplasser i Levanger sentrum:
a) Opprettelse av utvidet fortau på nordvest siden av Kirkegata for permanent uteservering og møbleringssone, på bekostning av bortimot 40 parkeringsplasser på sørøst siden av Kirkegata.
b) Det er seks områder som i dag står tomme, der et virker ønskelig at det skal bygges, betegnet som «infill». I dag er det til sammen over 50 parkeringsplasser på disse tomtene. Dette er ikke offentlige parkeringsplasser, men de som bruker disse parkeringsplassene vil måtte finne nye steder å parkere på dersom det blir bygd her. Fire av disse områdene er innenfor «Sentrumsformål» som vi skal komme tilbake til.
c) Det skal opprettes sju renovasjonsanlegg i Håkon den Godes Gate, fem av disse på områder som i dag har parkering. Dersom hvert renovasjonsanlegg tar to parkeringsplasser betyr det at 10 parkeringsplasser forsvinner her også.
a) Utvidet fortau:
Når jeg var på presentasjonen spurte jeg hvorfor utvidet fortau for permanent uteservering skulle anlegges på nordvestsiden av Kirkegata. Jeg mente at uteservering heller kunne anlegges ved å ta i bruk en eller to parkeringsplasser ved behov, slik som TP Bar gjorde i sommer. Da kunne resten av parkeringsplassene fortsatt brukes, og de kan tas vekk de månedene i året det ikke er bruk for uteservering, slik at parkeringsplassene er tilgjengelige. I mitt hode er en slik løsning mer praktisk, mer fleksibel og ikke minst mer økonomisk. For å få til en kjørebane der parkeringen er i dag må det flyttes mye kantstein, lyskryss må flyttes, og mange trær må fjernes. I tillegg må fortauet heves, og sannsynligvis hele Kirkegata asfalteres for å få en fin overflate.
Forklaringen jeg fikk på hvorfor utvidet fortau måtte være på nordvestsiden, var på grunn av det er der sola skinner. Ettersom sola skinner på den siden fram til 15–16 tida, betyr det at det er forventet at dette området, som blant annet skal være for permanent uteservering, skal brukes på formiddagen fram til denne tiden. På den andre siden av Kirkegata kommer sola rundt kl. 13–14, og skinner til den går bak hus på nordvestsiden, noe som vil variere både etter hvilken eiendom det gjelder og tid på året.
Etter mitt kjennskap til trøndersk vær, er det ikke så ofte at sola er så viktig. Vi har mange måneder med kulde, når det ikke er trivelig med uteservering. Vi har også mange dager med regn, når det heller ikke er trivelig med uteservering. Noen dager er det så varmt, at det er triveligere i skyggen. Og det finnes noen dager der man kan ha lyst til å være på uteservering i sola før kl. 15. Jeg tror bakgrunnen for hele denne fortaussaken er et ønske om at Levanger sentrum skal bli slik som en søreuropeisk by, med trivelige områder med kafeer, suvenirbutikker og mye å se på. Dessverre mangler Levanger været og både turister og fastboende som kundegrunnlaget for å gjenskape dette her.
b) «Infill»:
Det er seks tomter som i dag ikke er bebygd, der det i dag ser ut til å være privat utleie av parkeringsplasser. Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette er med på planen. Dersom de som eier disse eiendommene føler at det er fornuftig å bygge her, så burde det være normal søknad og behandling som alle andre prosjekter i byen. Ettersom de fleste av de er innenfor «Sentrumsformål» og må ha næring i første etasje, så er det vel ikke så stor sannsynlighet for at disse blir bygget, all den tid det er mye næringslokaler ledig.
c) Renovasjonsanlegg:
Det er tegnet inn sju renovasjonsanlegg i Håkon den Godes gate. Jeg synes det er fornuftig med nedgravdløsninger i stedet for alle dunkene, og håper plasseringen blir god for flest mulig.
2. Begrensninger for gårdeiere i områder betegnet som «Sentrumsformål»
I dagens reguleringsplan står det at det må være forretning i 1. etasje, tomt kan utnyttes 100 % nært fortau, mens bakgården kan bebygges 70 %. Som vi ser er det mange tomme 1.-etasjer i Levanger, ettersom etterspørselen etter forretningslokaler ikke er så stor. Den nye reguleringsplanen utvider forretningsbegrepet til å inkludere kontor og tjenesteyting også, uten at det nødvendigvis påvirker etterspørselen etter lokaler. Det som er nytt i den nye planen, er at bygging i bakgården blir begrenset til 30 m², og med et krav om at også dette skal brukes til næringsformål. Det er store begrensninger hva man kan gjøre med utsiden av bygårdene i Levanger på grunn av fredningen. Men dersom man ønsker at gårdeier skal evne å ta vare på bygårdene, med vedlikehold og oppgraderinger, så må man ikke sette for store begrensninger på hvordan man kan skape inntekter. Med dagens marked for næringslokaler, kan man forvente at en eventuell inntekt for næringsutleie er omtrent 25 % av inntekt for bolig. Det er dessverre ikke alle av oss som har mulighet til å bruke en liten formue på oppussing av bygården uten at vi kan vise banken er regnestykke som viser overskudd.
3. Ingen planer for bedre kollektivmuligheter
I punkt 1.1 i planen, med overskrift Hensikten med planen, er det spesielt nevnt at «Flere skal kunne gå, sykle og reise kollektivt», men på tross av dette er den eneste gangen ordet kollektiv er med i planen. Per i dag er Sjøgata en god sykkelvei fra Lensmannsgården til Moan, Håkon den Godes gate egner seg også for både gående og syklende, og sykkelstien fra togstasjonen (stort sett fra slakteriet) til sykehuset er også en effektiv måte å krysse Levanger på. Min oppfatning er at gående og syklende har et godt tilbud i dag. Kollektivtilbudet derimot er ikke så bra. Det kunne gjerne vært busser som gikk fra Nesset og Bruborg til Sentrum, Sykehuset og Moan flere ganger om dagen. Kanskje det ville blitt litt færre biler dersom kollektivtilbudet var et reelt alternativ.
4. Ingen planer for bedre trafikkflyt
Det er mye snakk om at det er mye trafikk i Kirkegata, men denne planen har ingen realistiske planer for å redusere trafikken gjennom sentrum. Det nevnes en mulighet for å bygge vei et sted nær elva/jernbanen fram mot 2050. Det er viktig å skille mellom de som kjører i sentrum fordi de har et behov for å være i sentrum, og de som kjører gjennom sentrum, fordi det er den raskeste eller eneste veien. (Jeg tenker da spesielt på de som kjører fra Nesset og nordover og traktorer som ikke har lov til å kjøre på E6). Det bygges og bygges på Nesset, og alle de som bor der må kunne komme seg på jobb og skole osv. Det må gå an å få til en bedre løsning enn at all den trafikken skal ned til sentrum, dersom de skal andre steder.
Hvis du er gårdeier i Levanger sentrum, vil jeg oppfordre deg til å bli med på årsmøter til Levanger Gårdeierforening, der reguleringsplanen vil være et tema. Årsmøtet avholdes mandag 16. mars kl. 18 i Kirkegata 28.