Hatretorikk er ikke norsk kultur – fellesskap er!
Jeg er dyrevenn. Jeg elsker hunder – menneskets beste venn. Hvordan kan man ikke elske dem? De er trofaste, godtar alt uten å protestere, og de fleste er lette å dressere. Mennesker, derimot ... De kan ha egne tanker og ønsker, ulike personligheter og kulturer, og de kan bidra med erfaringer og perspektiver som kanskje ikke alltid passer inn i den behagelige norske hverdagen.
Når en tidligere politiker velger å snakke om mennesker som om de er mindre verdt enn hunder, er vi nødt til å reagere. Som nyvalgt mangfoldstillitsvalgt i Fagforbundet reagerer jeg sterkt på uttalelser som setter hunder opp mot muslimer. Ikke bare fordi jeg selv er innvandrer, men fordi slike ord bryter med alt vi står for i det norske samfunnet: likeverd, respekt og inkludering.
I Fagforbundet kjemper vi for et samfunn der alle skal kunne leve uten å føle seg mindre verdt. Vi jobber for et samfunn der forskjeller er en styrke – ikke et våpen. Derfor reagerer jeg. Ikke fordi jeg er lettkrenket, men fordi jeg vet hva slike ord kan føre til: mer mistenksomhet, mer polarisering og mindre trygghet for dem som allerede står i utsatte posisjoner. Det er ord som skaper unødvendig avstand og frykt.
Mangfoldsprosjektet er satt i gang fordi vi ser at det kan være vanskelig å inkludere minoriteter i organisasjonsarbeid og til å ta på seg verv.
Vi jobber for å inkludere flere og vise at minoriteter er ønsket og at vi trenger dem som en naturlig del av fellesskapet. Det er ikke en selvfølge at vi får til det.
Holdninger som Espen Teigen viser, gjør det stikk motsatte. Det bidrar til å skyve gode folk vekk og kan fremkalle en følelse av å være uønsket.
Vi som innvandrere bidrar til arbeidslivet, lokalsamfunnene og fellesskapet. Vi er naboer, kolleger, venner og familier. Å fremstille oss som mindre verdt er ikke bare uverdig – det er farlig.
Når en tidligere Frp-politiker velger å avhumanisere muslimer, er det ikke et enkelt utspill. Det er et angrep på grunnleggende demokratiske verdier. Det er et signal – et signal om hvem som anses som en del av fellesskapet, og hvem som ikke gjør det. For oss som jobber for mangfold og trygghet, er dette dypt alvorlig. Etter min mening hører slike holdninger ikke hjemme i et demokratisk samfunn.
Derfor må vi reagere. Vi må ha fokus på å bygge fellesskap, ikke på å normalisere forakt. Vi trenger frontfigurer som bygger broer – ikke de som river dem.
Jeg tror fortsatt på samhold og fellesskap. På at vi kan stå imot slike uttalelser. Norge er sterkere når vi møter hverandre med respekt, ikke når vi reduserer mennesker til slagord.
Som mangfoldstillitsvalgt vil jeg si dette tydelig: Vi er mange som kjemper for et land der alle mennesker behandles med verdighet. Vi lar ikke slike uttalelser definere hvem vi er som samfunn. Hatretorikk er ikke norsk kultur – fellesskap er!