Herold

Delegasjonen fra Lviv besøkte Tromsø i forbindelse med at byen vår er utnevnt til Den europeiske ungdomshovedstad 2026 – «TrueNorth2026». Lviv i Ukraina hadde vertskapsrollen i 2025, og overleverte stafettpinnen til Tromsø samtidig som de delte sine erfaringer – erfaringer formet av både gode tiltak for unge og av krigens brutale realiteter.

Besøket var tilrettelagt for faglig dialog, erfaringsutveksling og videre utviklingsmuligheter i arbeidet med å styrke tilbudene til den unge befolkningen i vår region.

Gjennom samtalene fikk vi et sterkt innblikk i kulturens dypeste formål – ikke som aktivitet, arrangement eller sektor, men som selve livsgrunnlaget for et samfunn i motstand. Vi fikk høre hvordan kulturens kraft trer tydeligst frem når alt annet trues.

Varaordføreren fra Lviv beskrev kultur ikke som et område man investerer i når tidene er gode, men som en ren overlevelsesstrategi. Kroppsspråket og blikket hans sa egentlig mer enn ordene da han fortalte om kunstterapi for soldater som vender hjem med alvorlige fysiske og psykiske skader. Han snakket om musikere og kunstnere som skaper rom for sorg, sinne og håp, og om kulturinstitusjoner som holder dørene åpne selv når krigen rykker tett innpå byens gater. I Lviv er ikke kultur et tilbud – det er en del av byens sivile beredskap.

I vår egen region snakker vi ofte om at kultur skaper fellesskap, identitet, møteplasser og nødvendige ytringsrom. Men da Lviv delte sine erfaringer, fikk disse ordene en ny tyngde. De kom fra en virkelighet der fravær av kultur ikke bare ville vært et tap, men en fare – en trussel mot hele samfunnets evne til å stå oppreist når alt annet vakler.

En annen tydeliggjøring av kulturens kraft var at kulturarbeidet i Lviv ikke forsøker å dempe virkeligheten, men å styrke menneskene som må leve i den. Kultur samler, gir rom for fellesskap og gjenkjennelse når livet er på sitt mest uutholdelige. Kultur blir ikke et fristed, men et anker. Og ja – Lviv understreket at dette er vanskelig. Derfor var også deres motto under hovedstadsåret: NOT EASY – BUT MOVE!

Tromsø er langt unna, men ikke uten gjenklang

Vi lever i en langt tryggere virkelighet. Likevel bar møtet med Lviv en undertone av gjenkjennelse.

Også hos oss utfordres fellesskap, tillit og ytringsrom – ikke av bomber og sirener, men av polarisering, utenforskap og press på demokratiske fellesskap. Vi vet at kultur kan være det som samler når andre krefter splitter. Men vi tar lett kulturens betydning for gitt – som noe som skjer av seg selv, uten behov for prioriteringer, finansiering eller politisk vilje.

Slik er det ikke.

Når vi ser hvordan kultur i Lviv fungerer som en bærende del av samfunnets motstandsevne, blir det tydelig hvor avgjørende kulturen også er her – hvis vi velger å se det.

Kultur er ikke et valg. Det er en forutsetning.

Lvivs erfaringer peker mot en viktig erkjennelse: Kultur er ikke noe samfunnet kan investere i når «tiden tillater det». Kultur må styrkes nettopp når tiden er vanskelig. Den skaper tilhørighet, bygger bruer, gir stemme til mennesker som ellers blir tause – og minner oss om hvem vi er og hvem vi ønsker å være.

I møtet med delegasjonen satt jeg igjen med en tanke som bør være rettesnor også i fredstid:

Kultur er ikke pynt på samfunnets fasade. Kultur er fundamentet som gjør at fasaden står.

Besøket fra Lviv ga oss mer enn inspirasjon. Det ga oss et speil. Ikke et flatterende, men et ærlig. Det viste hva kultur kan være når vi våger å gi den plass, kraft og ansvar. Og det viste at kultur bærer i seg en unik evne til å skape motstandskraft – i et samfunn, i en by, i et menneske.

Det er en innsikt jeg tar med meg videre i arbeidet som kultursjef. Og som jeg håper Tromsø vil bære med seg lenge etter at ungdomshovedstadsåret er over.