Herold

Regjeringen har ikke bestilt en ugradert versjon av årets forsvarsanalyse fra Forsvarets forskningsinstitutt. Dermed vil revisjonen av Forsvarets langtidsplan skje uten at offentligheten får innsyn i det sentrale faglige grunnlaget. Samtidig er planen allerede i økonomisk ubalanse, og viktige maritime prosjekter er forsinket før det er inngått kontrakter.Fra ansvarlig hold bekreftes det nå at regjeringen har valgt å ikke bestille en ugradert versjon av årets forsvarsanalyse fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Analysen foreligger kun i gradert form. Det vil derfor ikke bli lagt frem noe offentlig sammendrag eller arrangert noen åpen presentasjon slik det har vært praksis de senere årene.

Årlige offentlige analyser

Siden 2021 har FFI levert en årlig forsvarsanalyse på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Analysen har vært et sentralt verktøy for forsvarsledelsen i den videre utviklingen av Forsvaret – men også et viktig referansepunkt for offentlig debatt gjennom ugraderte sammendrag.Når regjeringen nå forbereder revisjon av langtidsplanen uten å ha bestilt en offentlig versjon av det faglige grunnlaget, reduseres innsynet i prosessen.

En plan i ubalanse

Dette skjer mindre enn to år etter at Stortinget enstemmig vedtok langtidsplanen for Forsvaret, omtalt som historisk og realistisk, med en økonomisk ramme på 1 635 milliarder kroner.Forsvarsminister Tore O. Sandvik har erkjent at det er ubalanse mellom ambisjonene i planen og de økonomiske forutsetningene. Enten må ambisjonsnivået justeres, eller så må rammene økes.

At en så omfattende plan viser betydelig ubalanse så kort tid etter vedtaket, reiser spørsmål om de opprinnelige forutsetningene.Uten en ugradert forsvarsanalyse blir det vanskeligere å vurdere hvordan situasjonen har utviklet seg – og hvorfor.

Forsinkelser før kontrakt

Utfordringene er allerede synlige i Sjøforsvaret.Planen la opp til 28 nye standardiserte fartøy, med første leveranse i 2028. Nå er tidslinjen forskjøvet til 2030 – før leverandør er valgt og konseptet endelig avklart.Statssekretær Marthe Gerhardsen har uttalt at levering fra 2030 er realistisk.Men når fremdriften forskyves før kontrakter er signert, handler det ikke bare om praktisk gjennomføring. Det handler om planens realisme.Samtidig diskuteres reduksjon i antall fregatter av økonomiske hensyn. Antiubåtkapasitet og havkontroll bygges over tid. De kan ikke raskt erstattes dersom strukturen reduseres.Hva betyr det?

Økt spenning

Revisjon og mulig nedskalering skjer i en sikkerhetspolitisk situasjon preget av økt spenning.Russland styrker sin nordlige maritime kapasitet. Aktiviteten i norske nærområder forventes å øke mot slutten av tiåret. Kritisk infrastruktur til havs – gassledninger, fiberkabler og energiforsyning – er blitt tydeligere sikkerhetspolitiske mål.Norge forvalter betydelige havinteresser. Store deler av Europas energiforsyning går gjennom norsk sokkel. Evnen til kontroll, tilstedeværelse og beskyttelse i nord er derfor ikke et perifert spørsmål.

Når revisjonen av langtidsplanen nå skjer uten at regjeringen har bestilt en ugradert versjon av det sentrale faglige analysegrunnlaget, flyttes mer av diskusjonen inn i lukkede rom.