Politisk u-sving rett i grøfta – 40 ungdommer mister plassen sin
Tromsø kommune skal kutte 300 millioner i helse og 40 millioner i skolene. Likevel ønsker kommunen nå å overta driften av Sydspissen kafé – et tilbud vi har bygget opp og driftet i hovedsak finansiert av oss selv, med noe støtte fra Bufdir.
Vi, Iselin og Lars,vi har bygget opp ungdomsprosjektet siden 2023 og med Spirefabrikken siden våren 2025 jobbet for å skape en arena for ungdom som et ledd i å forebygge utenforskap.
- Les i Nordlys: Iselin (42) og Lars (45) sa opp trygge jobber: – Det hender jeg feller en tåre
Vi samarbeider med næringslivet i byen som ønsker å støtte ungdom. Spirefabrikken i Sydspissen kafé sørger i dag for at 40 ungdommer har jobb, det er en alternativ opplæringsarena for ungdom mellom 13 og 26 år.
Fem dager i uken har vi ungdom i utplassering fra skolene som jobber i kafeen i stedet for skoledag. Etter endt opplæring får de jobbe ordinært mot betaling sammen med andre ungdommer etter skoletid. Her tar vi dem fra A til B, de utvikler vennskap, mestrer praktiske oppgaver i kjøkkendrift og får attest på at de har jobbet et sted. Dette skjer i godt samarbeid med flere ungdomsskoler, oppfølgingstjenesten hos fylkeskommunen og andre aktører. De ser resultatene av den jobben vi gjør. Da blir det merkelig at opphold i kafédrift er viktigere for Marta Hofsøy og Gunnar Wilhelmsen enn at ungdom mister tilbudet sitt.
I forrige kommunestyremøte stilte Brage Bolstad fra Høyre spørsmål om behovet for en videre og mer langsiktig avtale for Spirefabrikken i lokalene Sydspissen kafé. Gunnar Wilhelmsen, uttalte at kommunen raskt skulle sørge for videre drift og unngå at de ble «mellombar» uten drift i kafeen. Så kommer u-svingen i helseutvalgsmøte onsdag 25.2.26 fra leder Marta Hofsøy. De skal drifte kafeen selv.
Vi er nåi en situasjon hvor 40 ungdommer mister tilbudet sitt.
Vi sa aldri nei til å være i Sydpissen kafé sine lokaler, vi sa nei til en kortvarig avtale med høy grad av usikkerhet om videre leieforhold. Vi har en drift på mange ansatte, og forholder oss til skoleår. Vi har drevet på to tre måneders kontrakter. Måten kommunen har opptrådt på i denne saken har gjort at vi har økende mistillit til kommunen. Vi ble lovet at driften skulle komme på anbud fra starten av slik at vi kunne konkurrere om en lengre leieavtale. Dette er nå syv måneder siden og anbudet er enda ikke lagt ut. Vi venter enda på et skriftlig svar. At de nå kaster oss ut, er et avtalebrudd og uprofesjonelt.
Det er visstikke viktig nok for Gunnar Wilhelmsen og leder i helse og velferdsutvalget, Marta Hofsøy, å gi Spirefabrikken levelige leievilkår som sikrer forsvarlig drift i lokalene på Sydspissen kafé, når leieavtalen går ut 31. mars 2026.
Det blir ingenlengre leiekontrakt på oss, da kommunen ikke vil legge det ut på anbud. Kommunen vil drive kafeen selv. Hvordan i all verden skal de få råd til det når ROBEK lurer rundt neste sving? Det er vanskelig å kalle det noe annet enn en politisk U-sving rett i grøfta.
Dette er ikkebare et tall i et budsjett. Det er 40 navn, 40 historier og 40 ungdommer som har funnet en plass å høre til. Tromsø liker å kalle seg ungdomshovedstad. Det snakkes varmt om forebygging, inkludering og tidlig innsats i media, avbildet av folk i dress på rådhuset. Vi stiller oss spørrende til hvor de 60 millionene som skal finansiere den europeiske ungdomshovedstaden og visjonene til Tromsø kommune har blitt av. Vi har fått vage svar, og få Europeisk ungdomshovedstadsmidler er utlyst offentlig. I mellomtiden tar utenforskap livet av altfor mange unge. Cirka 500 elever bare i Tromsøs ungdomsskoler står utenfor med svært høyt fravær, dette tilsvarer 20 % av elevene.
En ungdom i varig utenforskap kan koste samfunnet mellom 25 og 40 millioner kroner gjennom et livsløp. Hvis de 500 elevene som står utenfor ungdomsskolen i Tromsø forblir utenfor, vil det koste samfunnet over 12 milliarder kroner basert på forsiktige beregninger.
Vi føler oss lurt
Vi har tatt risikoen og brukt utallige timer - langt utover det som kan måles i lønn - for å bygge opp en arena som fungerer. Likevel blir tilbudet tvangsnedlagt.
Hvordan kan kommunen forsvare å overta et tilbud de selv sier de ikke har penger til å drive – når det allerede finnes en modell som fungerer og sparer dem for kostnader?
Vi er et gratis tilbud. Forebygging er ikke en utgift; det er den smarteste investeringen samfunnet kan gjøre.
Dette handler ikke om oss. Det handler om ungdommene. Vi ber ikke om særbehandling. Vi ber om forutsigbarhet, langsiktighet og politisk ryggrad til å stå i det som faktisk virker. Vi trenger svar.
Vi er fortsattløsningsorienterte. Vi tar gjerne en åpen prat – i dag, i morgen, når som helst.
Da må viljen og hjertet hos Gunnar Wilhelmsen og kompani være på rett plass. Det en utopi at Tromsø kommune kan løse disse utfordringene alene uten penger. Dette står i fare for å bli enda en «PUP», eller Plan Uten Penger.
Hvis Tromsø virkelig mener alvor med å være ungdomshovedstad, må handling følge ord.
Er Tromsø en ungdomshovedstad i festtaler – eller i praksis?