Herold

35-åringen visste ikke hvor vanskelig det kom til å bli å få jobb i Norge, selv om bransjen skriker etter folk.

(Nettavisen): Det var i fjor at Vanessa Keseberg fulgte kjærligheten og bosatte seg i Trondheim med sin norske kjæreste. Frem til da hadde hun jobbet som bioingeniør i hjemlandet Tyskland.

Med over ti års erfaring innen mikrobiologi, og to år innen immunologi og klinisk kjemi, var hun stedfortredende avdelingsleder ved et privat laboratorium i Tyskland.

Men hittil har livet i Norge bydd på null laboratoriearbeid, og mye papirarbeid.

Dagens Medisin omtalte saken først.

Kathrine (33) ble lagt inn på Østmarka: – Jeg ville egentlig leve, men noe i meg orket ikke kampen

Hit, men ikke lenger

Keseberg må nemlig få norsk autorisasjon for å kunne jobbe som bioingeniør i Norge. Det visste hun på forhånd, og satte umiddelbart i gang med denne prosessen da hun bestemte seg for å flytte. Alle dokumenter skulle oversettes fra tysk til norsk, og sendes inn til Helsedirektoratet.

– Det tok lang tid, og jeg tok mye initiativ selv. Men jeg var veldig motivert da jeg kom hit, og hadde lyst til å fortsette å jobbe med en gang, sier Keseberg til Nettavisen.

Da papirarbeidet var i orden, var det likevel èn ting Keseberg manglet for å kunne søke på jobber som bioingeniør: En seks måneders praksisperiode ved et sykehus eller laboratorium. Det blir pålagt enkelte personer med utdannelse fra utlandet, som ikke kvalifiserer til direkte autorisasjon.

Det var Keseberg positiv til, men det er her prosessen stopper opp: Det er nemlig ikke mulig for henne å skaffe seg en slik praksisplass.

– Jeg har fåttt beskjed om at alle praksisplassene er reservert til studenter, og at det ikke er kapasitet til andre.

Hun har forsøkt å få praksisplass på både St. Olavs Hospital i Trondheim, og på sykehuset i Levanger. Det har enn så lenge ikke latt seg gjøre.

Nav mener Celine (24) er for syk til å studere og har kuttet støtten

Får dagpenger

Derfor har bioingeniøren sett seg nødt til å heve dagpenger fra Nav.

– Nå går jeg på Nav og får dagpenger, men jeg ønsker å jobbe. Dagene går til å sitte hjemme og lære meg norsk, skrive e-poster og prøve å finne ut hva jeg kan gjøre med dette.

Hun legger til at hun også har søkt på andre jobber, uten særlig hell.

– Jeg har skrevet mange søknader, og alt jeg har fått er en sesongstilling i et bakeri. Jeg forstår ikke hvorfor. Jeg prøver å integrere meg, og jeg tar mye initiativ selv.

Det har lenge vært mangel på bioingeniører i Norge, og flere sykehus sliter med å få tak i nok folk. Keseberg sitter klar til å bidra.

– Jeg forstår at jeg må ha godkjent autorisasjon i Norge, men da bør det være enkelt å få ordnet en praksisplass. Jeg har mye erfaring som bioingeniør, og vil gjerne jobbe.

poll

Pålagt å ha praksis

Cathrine Lien Jensen er avdelingsdirektør for helseøkonomi og personell, avdeling autorisasjon, i Helsedirektoratet. Hun bekrefter overfor Nettavisen at enkelte som søker om norsk autorisasjon må gjennomføre en praksisperiode.

Dette er et av kravene helsepersonelloven stiller for å oppnå norsk autorisasjon, ikke bare for bioingeniører, men for helsepersonell generelt.

Hun forklarer at Helsedirektoratet vurderer hver enkelt søker individuelt.

– Dersom Helsedirektoratet vurderer at en søker med utdanning gjennomført utenfor EØS-området har mangler på områder som kan kompenseres ved gjennomføring av praksis, vil søkeren pålegges å gjennomføre en praksisperiode.

Mangelen på praksisplasser forklarer hun slik:

– Det er nok sammensatt, og vil variere fra region til region.

Nå har Trondheim fått tre nye rektorer: – Veldig spent

– Utrolig at det går an

Til Dagens Medisin sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, at praksisplass for utenlandsutdannende «ikke er noen rettighet» og at kapasiteten til å ta imot slike praksiskandidater må vurderes opp mot de andre oppgavene helsevesenet har.

Kjersti Toppe i Helse- og omsorgskomiteen lar seg provosere av holdningen til både Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Hun peker på den store mangelen på bioingeniører i Norge, og hvor avhengig helsevesenet er av nettopp denne kompetansen.

– Bioingeniører er helt essensielle, hvis ikke fungerer ikke resten av sykehuset. De er på mange måter navet i alt som skjer på et sykehus. Så får vi vite at det er fullt utdannede, kompetente bioingeniører som må gå på Nav fordi de ikke får praksisplass. Det er helt utrolig at det går an at det er så byråkratisk, sier Toppe til Nettavisen.

Hun mener det bør tas umiddelbare grep for å skape flere praksisplasser.

– Både departementet og direktoratet burde kastet seg rundt og fått til en ordning som gjør at de som kommer fra utlandet kan få praksisplass, og så gå rett ut i tjeneste. De bør forstå at dette er en vinn-vinn-situasjon for norske helsetjenester, og legger til.

Se våre populære kortvideoer