Herold

Mitt navn er Siri, og jeg er en samtidskunstner fra Stavanger som har fått gleden av å bo og jobbe på Kunstkvarteret - noe som har hatt en enormt stor påvirkning på mitt kunstneriske virke. Oppholdet har inspirert utallige verk! Noen har blitt stilt ut under art week i Miami, på Reykjavik Art Museum, på Hå Gamle Prestegaard, Bryne kunstforening, Galleri Hi10 i Skien, osv. Denne uken viser jeg frem et verk på utstillingen "Vi ses" på Rogaland kunstsenter, et foto jeg tok i 2019 på Kjeøya.

Men viktigst av alt fikk jeg komme tilbake og ha utstilling på Galleri 2 i Stamsund i 2025, og da bodde og arbeidet jeg på Kunstkvarteret for andre gang. Kunsten var inspirert av Lofoten, og utstillingen ble tatt med i programmet til teaterfestivalen, noe som var en fantastisk opplevelse.

Min kunstneriske praksis har endret seg radikalt etter mine opphold på Kunstkvarteret, og jeg hadde ikke hatt utstilling på Galleri 2 hadde det ikke vært for det tilbudet. Det er et tydelig stolt lokalsamfunn dere har, som raust går i dialog om egen kultur, natur og liv. Måten lokalbefolkning, kollegaer og næring tok i mot meg og delte av sin tid og ressurser har vært makeløst.

Ett par eksempel av mange: Jeg fikk låne et svært fiskekar av en fisker jeg brukte som basseng til en fontene, og fontenehodet besto av et tørket fiskehode jeg fikk av en mann som jobbet med slikt. Jeg fikk lage en fiskehjelm ved hjelp av Richard, Jack ordnet med treverk og Kjellaug lånte meg neglelakk til åpningen. Det er så mange involverte og dedikerte folk fra hele lokalsamfunnet jeg har møtt på min vei, og jeg håper at min tilstedeværelse også var til berikelse for dem.

Jeg kommer aldri til å glemme opplevelsen det var å undervise lokale skolebarn, som kom og hadde workshop i utstillingen min, noe som ble lagt til rette for av Vebjørg Hagene Thoe. For henne har utvekslingsbiten mellom besøkende kunstnere og lokalsamfunnet vært essensielt. Det er ikke slik at man simpelthen får komme til Lofoten og slappe av på Kunstkvarteret. Det skal jobbes, spises, jobbes, snakkes, diskuteres, og jobbes enda mer. Og de som jobber hardest er jammen de lokale kreftene som på dugnad gir alt de har for at også deres del av Lofoten skal ha et kulturtilbud.

Det er langt mellom nord og sør, og for meg har det vært både identitetsskapende både som nordmann, menneske og kunstner å få tilbringe tid i Lofoten. Det kan jeg takke den fine gjengen bak Kunstkvarteret for. Det er vanskelig økonomisk for kommunene i hele landet, og det kuttes til det blør. Men kultur og kulturproduksjon gir avkastning. Investeringer som dette styrker samfunnet både økonomisk og sjelelig, det er ikke uten grunn at Irland har innført borgerlønn til kunstnere! Å miste Kunstkvarteret kan også føre til kompetanseflukt til større byer, for kunstnere trenger slike initiativ for å kunne bli boende i distriktet.

Jeg håper virkelig at politikerne i kommunen har i mente at man skal ha noe å leve av, men det er like viktig å ha noe å leve for. Og det bidrar ildsjelene på Kunstkvarteret i aller høyeste grad med, både til tilreisende kunstnere, lokalt kulturliv og til samfunnet.

Takk for meg, og forhåpentligvis på gjensyn!

Alt godt.