Herold

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

Leserinnlegg som utspringer fra et høringsinnspill til skolestruktursaken.

Høringsinnspillet inneholder noen spørsmål om saker vi mener er for dårlig belyst, og dette innlegget er en oppsummering av selve høringsinnspillet som er sendt inn.

Vi begynner med noe vi føler ikke har vært belyst i det hele tatt: Kostnad på rapporter eksternt, kostnad på arbeidstimer for administrasjonen, tidsforbruk hos politikere. Hva er den totale kostnaden for denne runden av skolenedleggelse? Hva er den totale kostnaden for alle rundene som har vært for å få til en skolenedleggelse? Hvilket budsjett tas disse midlene fra?

Vi fortsetter deretter med innklipp av gevinstberegningen.

Er dette alt kommunen har? Har de et annet regnestykke som ikke er fremvist? Kan dette være beslutningsgrunnlaget for en så viktig beslutning?

Vi velger å tro at kommunen sitter med regnestykker i denne saken som ikke er delt med oss. Bakgrunnen for dette er at så viktige beslutninger skal fattes for nåtid og fremtid. Om regnestykket over er beslutningsgrunnlag godt nok? Er det ikke annet enn direkte skremmende. Vi har jo forstått på Tone Risvoll Kvernes (ref. møte 03.02.2026), at det skal gjøres mange skjønnsmessige vurderinger i denne saken etter at vedtaket er fattet. For vår del virker det også som at så lenge pengene/kostnadene/utgiftene kan flyttes til et annet budsjett, er problemet løst. For kommunen sin del er ikke problemet løst, da kommunekassa er den samme uavhengig av hvilken sektor de egentlig tilhører.

Under arbeid med denne saken, og spørsmål stilt til administrasjon, har vi en opplevelse av at det finnes mange ting kommunen kan søke tilskudd om/til. Vi forstår at det kan søkes om tilskudd til kultur, gapahuker, bybonde, venneforeninger, inkluderingstiltak mm. Blir dette fulgt opp i kommunen?

Det finnes også flere kjente kostnader/inntekter som ikke vises i det enkle oppsettet. Blant annet grunnskoletillegg som er en inntekt kommunen får pr. grunnskole fra Staten. Denne støtten forsvinner selvsagt med en nedleggelse, men elevene har man fremdeles. De må «bare» driftes for ca. 600 000 kr mindre ved en annen skole. Ut fra kommunens fordeling av grunnskoletillegget er det ikke slik at det er den enkelte skole som får disse midlene, men de blir fordelt utover.

I tillegg finnes det en gjeldspost på Efteløt skole på ca. 20MNOK. Dette er heller ikke gjeld som forsvinner, med mindre kommunen gjør et sinnssykt godt salg. Gjelden må fordeles, og tidligere modell viser at denne gjelden da skal fordeles til de skolene som ikke har egen investeringsgjeld (altså de andre «gamle» skolene får gjelden fordelt).

Ved en nedleggelse påløper det også engangskostnader. Ganske mange av dem også ut fra det vi kan forstå. Utleie, salg eller riving. Ut fra det vi forstår er det ingen av disse 3 scenarioene som kan gjennomføres uten å bruke midler. Hvor mye er selvsagt vanskelig å vite konkret på nåværende tidspunkt, så det er sikkert en skjønnsmessig vurdering som gjøres til slutt.

Vi må også tørre å snakke om faktisk klasseromskapasitet og ikke teoretisk klasseromskapasitet. Dører må kunne lukkes opp og igjen når pultene står på plass. Det må være mulig å gå mellom pultene for å komme seg fram til lærerbordet. (ref. Katarzyna Postawka sitt innlegg i Laagendalsposten 9.2.26). De fleste (om ikke alle!) bør se tavla for å sikre god undervisning. Det er viktig for læringssituasjonen og samholdet i en klasse, at alle har plass i samme klasserom og ikke må sitte i et grupperom ved siden av med undervisningen på skjerm (ref. andre skoler med overkapasitet av elever). Det er også særs viktig å ivareta rømningsveier, slik at dørene aldri må blokkeres under bruk av klasserommene.

Beregninger viser vel også at utearealet på Kongsgårdmoen ikke har stor nok kapasitet til alle nye elevene, men det er kanskje ikke så farlig? Er det slik at dagens elever ikke har behov for å løpe, hoppe eller sparke fotball? Elever er barn, og ikke bare tall på papir.

Reisetid er definert som tiden fra man går ut døra hjemme, til man går inn døra på skolen. Dvs. har man lang vei fra huset sitt og til busslommen, skal også denne tiden medregnes i reisetiden. Ankommer bussen skolen lenge før skolestart, skal også denne tiden medregnes i reisetiden. Dette ser ut til å være tatt lett på, eller er det slik at man ikke har forstått hva reisetid innebærer og bare tenker at det er tiden på buss? Bussturen er for mange av elevene ca. 45 min, så hvordan man da kan konkludere med at reisetiden er innenfor er vanskelig å forstå? Slik det løses i dag er det også slik at elevene sitter på til endepunktet langs FV40 hvor bussen snur, og oppover igjen for å få avstigning på rett side av veien. Dette medfører enda lengre reisetid. Er dette virkelig gjennomtenkt og gjennomarbeidet?

Til slutt må vi også stille noen spørsmål ved planen for samfunnshuset, eller den manglende planen rettere sagt. Vi snakker om et bygg som er ekstremt viktig for bygda, et bygg som kan brukes til mye av mange. Om det er gymsal for skolen, idrettshall for idrettslaget, øvingslokale for korpset og arena for gubbe-trim og dame-trim. I tillegg kan det nevnes Sandsværdag og 17. mai, bruktmarkeder, Cowboyfester og andre festlige lag blant annet.

Er det slik kommunen hjelper til å holde lokalmiljøet levende? Å legge ned, rive og selge det som gir mulighetene for faktisk å holde bygda levende? Menighetshuset gir muligheter, men det er mange aktiviteter menighetshuset ikke er egnet for. Menighetshuset har blant annet kontorlokaler i kjelleren man kan leie for en brøkdel av leieprisene i Kongsberg sentrum. Kan barna reise med buss til byen, kan de voksne kjøre med bil til bygda.

Denne saken har skapt et unikt samhold, uavhengig av generasjoner. Nye bekjentskaper er blitt stiftet og er planlagt vedlikeholdt. Jammen bor det mange flinke og fine folk i denne bygda, og flere vil vi gjerne ha! Hjelp oss å legge til rette for mer utvikling av Efteløt, så skal vi vise dere hva vi får til i fellesskap.

Vi ønsker allikevel og til tross for saken å takke politikerne i Kongsberg. De har stilt opp på frokoster, svart på spørsmål og brukt mye av sin fritid for å stille opp.