Herold

– Næringslivet roper etter fagarbeidere, og bedriftene vil ha lærlinger, skriver May-Tove Grytnes, Daglig leder, Opplæringskontoret Nord.

Innen 1. mars skal ungdom over hele landet ha søkt videregående opplæring. For mange familier er dette et stort veivalg. Likevel lever en seiglivet myte videre blant oss voksne: at studiespesialisering alltid er det tryggeste valget, fordi det «holder alle dører åpne».

Sannheten er at det i dag er yrkesfag som åpner flest dører.

Ved å ta et fagbrev skaffer ungdom seg etterspurt kompetanse som norsk næringsliv sårt trenger. De lærer å være arbeidstaker, kollega og samfunnsborger, samtidig som de tjener egne penger. Og kanskje viktigst av alt: De starter yrkeslivet uten studielån.

Argumentet om mangel på læreplasser trekkes ofte frem som en advarsel mot yrkesfag. Men det er nettopp det, en gammel historie. I dag er det ledige læreplasser over hele landet.

Tallene fra Troms i 2025 viser dette tydelig. Det ble inngått 2001 lærekontrakter, det høyeste antallet noensinne. De aller fleste kontraktene gikk til ungdom med ungdomsrett. Bare 34 søkere sto uten læreplass ved årsskiftet, samtidig som det fantes ledige plasser i bedrifter. Alle ungdommer fikk tilbud fra fylkeskommunen. Ungdom som søkte helsearbeiderfaget, fikk samtlige tilbud om læreplass.

Næringslivet roper etter fagarbeidere, og bedriftene vil ha lærlinger.

For dem som senere ønsker å studere videre, finnes det dessuten mange gode og fleksible muligheter etter fagbrev: påbygging til generell studiekompetanse med redusert timetall, Y-veien, fagskole med studiepoeng og svært relevant kompetanse, eller videre studier ved universitet og høyskoler. Forskjellen er at studentene da allerede har erfaring fra yrket sitt, noe som gjør det langt enklere å forstå og bruke teorien i praksis.

Lærlingundersøkelsen i Troms bekrefter også at dette er en vei som fungerer. Hele 93 prosent av lærlingene er motiverte for å lære, 80 prosent liker arbeidsoppgavene sine, og 88 prosent er fornøyde med kollegaene sine.

Dette handler ikke om å snakke ned akademisk utdanning. Norge trenger både ingeniører, leger og jurister. Men vi trenger også fagarbeidere, mange flere enn i dag. Uten dem stopper hjulene.

Derfor er oppfordringen klar: Gi ungdommene våre et lite dytt i retning yrkesfag. La dem bygge kompetanse, trygghet og stolthet i et yrke som faktisk trengs.

Norge trenger flere mestere – ikke bare mastere.

Videorull fra Alta