Herold

Skal vern om natur og dyreliv virkelig veie tyngre enn effektene av gode aktivitetstilbud? Finnes det ingen balanse som ikke er svart/hvitt?

Tiltrengt 11’er-hall

En ubalansert innsigelse

Idretten får alltid laveste prioritet

Hva skjer nå?

Fotballen i Tromsø samler barn, foreldre, ungdom, frivillige, venner og hele lokalsamfunn. I hallene og på banene våre lærer barn samarbeid, mestring og fellesskap. Ungdom får tilhørighet i en fase der mange ellers faller utenfor. Seniorer og toppspillere får mulighet til å utvikle seg og være forbilder.

Likevel står byen igjen uten de grunnleggende forutsetningene som gjør alt dette mulig.

Statsforvalteren har lagt ned innsigelse mot bygging av ny innendørs 11’er-hall på Elveneset ved gamle Tromsdalsfyllinga. Dette fordi området har registrerte naturverdier og ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjøen. Dermed anbefales det at hallen ikke bygges.

Da får idretten vel bare vente enda noen år til.

På fastlandet spesielt, og i breddefotballen i Tromsø generelt, er det et tydelig behov for økt hallkapasitet.

Den planlagte innendørs 11’er-hallen på Elveneset er først og fremst et nødvendig tiltak for topp- og seniorfotballen, men den vil samtidig frigjøre sårt tiltrengt kapasitet i dagens andre haller – kapasitet som kan komme breddeidretten direkte til gode. Derfor støtter vi all økning av hallkapasiteten i byen.

Byens fotballflaggskip har de siste årene levert sterke resultater og ligger i skrivende stund på tredjeplass i Eliteserien. Likevel har TIL som en av få eliteserieklubber ikke tilgang til en innendørs 11’er flate gjennom vinteren. Det sier mye om situasjonen Tromsø befinner seg i.

Samtidig vokser byen. Tromsø har økt betydelig i innbyggertall de siste årene, og veksten forventes å fortsette frem mot 2030. Presset på hallkapasiteten øker i samme takt. Idretten i byen har i lang tid bedt om bedre rammer, men vi venter og venter.

Norges Fotballforbund beskriver et nasjonalt økende frafall blant ungdom i fotballen. Det er sikkert flere årsaker til dette, men mange klubber og foreldre peker på at dårlig tilgang på treningstider og manglende hallkapasitet gjør det vanskeligere å beholde ungdommene i sporten.

Likevel er Statsforvalteren negativ til planene. Begrunnelsen er blant annet at tiltaket «bryter med naturlig fjære som sannsynligvis har stor verdi for planter og særlig stor verdi for fugl», og at det «mangler synlige vurderinger av alternative lokaliseringer for en slik idrettshall».

Vi har respekt for arbeidet Statsforvalteren gjør, men når innsigelsen delvis baseres på formuleringer som «sannsynligvis» og samtidig etterlyser alternative lokasjoner – i en by der egnede arealer allerede er en mangelvare – da er det grunn til å reagere.

Skal det virkelig være slike argumenter som bremser et prosjekt byen har etterlyst i årevis?

Hver gang et nytt idrettsanlegg planlegges, stopper prosessene opp. Naturhensyn, reguleringer eller byråkrati sørger for at idretten må vente – og dermed må barn, ungdom og seniorutøvere også vente.

Frafallet blant ungdom er en alvorlig utfordring. Uten gode aktivitetstilbud øker risikoen for utenforskap. Det burde være et varsko for alle som jobber med byutvikling.

Skal vern om natur og dyreliv virkelig veie tyngre enn effektene av gode aktivitetstilbud? Finnes det ingen balanse som ikke er svart/hvitt?

«Vi satser på at spaden går i jorda i 2025. Vi trenger 2024 til økonomi og planlegging», sa ordfører Gunnar Wilhelmsen sommeren 2023.

Det ble dessverre, men ikke overraskende, ikke tilfellet. Med innsigelsen fra Statsforvalteren kan vi legge på ytterligere mange år. I mellomtiden må fotballen ta til takke med et tilbud som ikke er en by av Tromsøs størrelse verdig.

Prosjektet drives frem av TIL, TUIL og Troms Fotballkrets. Nå må de gjennom nok en byråkratisk runde – med tilhørende kostnader – før en realisering i det hele tatt kan bli mulig. Det virker unødvendig. Det er unødvendig.

Kunne det ikke være befriende om byråkratiske bremseklosser en dag ble erstattet av proaktive løsningsforslag om hvor og hvordan en 11’er-hall kan realiseres?

For dagens modell virker tydeligvis ikke.