Herold

Dette er en uttalelse til kommunestyret i Narviks forslag til kommuneplanens arealdel 2026-2040.

Uttalelsen er sendt til kommunestyret.

Til deg som ikke har fått med deg saken

Narvik kommune behandler nå forslag til ny arealbruk i kommuneplanen (2026–2040). Dette er planen som avgjør hvordan byens arealer skal brukes de neste 15 årene. Det åpnes for endret arealbruk i områder som i dag er viktige for friluftsliv og idrett, blant annet industri i Framneslia, samt boligfelt og hytter i Kobberstadløypa. Arealplanen er juridisk bindende. Det som vedtas nå, former Narvik fram til 2040, og i praksis mye lenger.

Debatten om ny arealbruk i Narvik handler ikke om å være for eller imot industri. Den handler om hvordan byen skal utvikles på en måte som både ivaretar arbeidsplasser, folkehelse og livskvalitet. Narvik er og har alltid vært en industriby, men den er også en by der nærhet til naturen har vært en sentral del av hverdagen for befolkningen.

Forslaget om å ta ut planens del tilknyttet bolig- og hyttefelt i Kobberstadløypa har per 5. februar 2026 11 stemmer (35 %) for, og 20 stemmer (65 %) mot. Forslaget om å redusere arealet for næring i Framneslia har 15 stemmer (48 %) for, og 16 stemmer (52 %) mot. For å få gjennomslag for forslagene kreves simpelt flertall, altså 52 % eller 16 stemmer.

Framneslia

Framneslia er der generasjoner av narvikinger har fylt bukselommer fulle av malmklumper, lært seg å svømme og hatt sine første fester i naustene. Framneslia fungerer i dag som en viktig møteplass. Et rom for både fellesskap og stillhet. Et område der folk møtes uten å planlegge det, med et nikk, et smil eller et «hei» som skaper tilhørighet. Stiene i Framneslia er ikke bare fysiske. De er spor av liv. Av barnevogner, joggesko, sykler og rolige kveldsturer. Av mennesker som har trengt et pusterom, et møte, eller bare et øyeblikk i fred.

Kobberstadløypa

Kobberstadløypa er ikke bare en skiløype gjemt imellom busker og trær. Den er et barndomsminne og et samlingspunkt. Det er her utallige narvikinger har tatt sine første ustø skitak, kjent hjertetpumpa slå i det startnummeret festes på jakka, og kjent gleden av å mestre noe for aller første gang, i tirsdagsrenn etter tirsdagsrenn. Å miste Kobberstadløypa er ikke bare å miste et idrettsanlegg. Det er å miste et rom for mestring, tilhørighet og felles minner. Det er å fjerne en arena der generasjoner har delt opplevelser som har formet både enkeltmennesker og byen som helhet.

Hva går tapt hvis planen vedtas

Når slike steder forsvinner, forsvinner noe mer enn opptråkkede stier og spor i snøen. Da forsvinner også det som gjør Narvik til Narvik. Verdens råeste bakgård er ikke så rå, når den ikke finnes mer. Dette er byens grønne lunger. Et fellesrom for dem som ikke har hytte, båt eller enkel tilgang til natur. Et sted som bidrar til folkehelse, trivsel og identitet.

Til dere som nå former Narviks fremtid. Dere sitter med mer enn et plankart foran dere. Dere sitter med barndomsminner, fellesskap og livskvalitet i hendene. Når dere tar stilling til Framneslia og Kobberstadløypa, handler det ikke bare om areal. Det handler om hva slags by dere vil overlate til de som kommer etter. Dere har makt til å velge om disse minnene skal fortsette å bli skapt, eller om de bare skal bli fortalt som historier om «da jeg var liten».

I mange sammenhenger sammenligner Narvik seg med de større byene i Nord-Norge, som Tromsø. Dette er en øvelse som også bør gjøres her. I for eksempel Tromsø ser vi (les: vi som har flyktet til “storbyen” for studier) at Prestvannet, fjellheisen og lysløypa som snirkler seg over store deler av øya har stor betydning både for lokalbefolkningen og turismen. Områdene er sentrumsnære, lett tilgjengelige, og er en viktig møteplass for byens befolkning. Parallellen til Narviks Kobberstadløype og Framneslia er ikke vanskelig å se.

Disse områdene er ikke ubetydelige ved vurderingene som gjøres av vår generasjon når valget om bosted skal tas. Det som gjør Narvik attraktivt, er nettopp disse områdene. Narviks natur er byens DNA. Arealplanen som nå foreslås, vil være egnet til å skade dette i all overskuelig fremtid.

Vi kan jo også legge til grunn at forskning (Ali et al., 2022; Liu et al., 2023; Maas et al., 2006) og nasjonale retningslinjer viser tydelig at tilgang til grønne områder i byer har stor betydning for fysisk og psykisk helse, sosial tilhørighet og attraktivitet som bosted. I en tid der Narvik, som mange andre distriktsbyer, arbeider for å tiltrekke seg og beholde innbyggere, er dette et viktig konkurransefortrinn. Dette er også forankret i lovverket. Plan- og bygningsloven slår fast at arealplanlegging skal fremme bærekraftig utvikling for nåværende og framtidige generasjoner. Folkehelseloven pålegger kommunen å fremme trivsel og gode miljøforhold. Statlige planretningslinjer understreker at grønne områder i og rundt byer skal bevares som fellesgoder.

Og som en siste notis til dere som ennå ikke er overbevist. Framneslia og Kobberstadløypa fungerer allerede som store, gratis forebyggende arenaer. De gir fysisk aktivitet, sosialt samvær og psykisk hvile, helt uten kostnader for kommunen. For en kommune med begrensede midler til helse- og forebyggingstiltak, er det både økonomisk og sosialt effektivt og lurt, å bevare disse områdene. De representerer en «gratis investering» i folkehelsen som ikke kan kjøpes tilbake hvis områdene bygges ned.

Vi vil minne kommunestyret om fjellvettreglene, det er ingen skam å snu.

Hilsen to utflyttede narvikinger, som gjerne vil hjem, men ikke til en by uten de kvaliteter den hadde da vi forlot.

• Anna Berthelsen Lagaard og Nora Fronth Gravrok

Kilder:

Dokument 25/34624 - Plansak til offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel 2026 2040https://oldweb.narvik.kommune.no/innsynfront/wfdocument.ashx?journalpostid=2022252177&dokid=2020591&versjon=10&variant=A&

Ali, M. J., Rahaman, M., & Hossain, S. I. (2022). Urban green spaces for elderly human health: A planning model for healthy city living. Land use policy, 114, 105970.

Liu, Z., Chen, X., Cui, H., Ma, Y., Gao, N., Li, X., ... & Liu, Q. (2023). Green space exposure on depression and anxiety outcomes: A meta-analysis. Environmental research, 231, 116303.

Maas, J., Verheij, R. A., Groenewegen, P. P., De Vries, S., & Spreeuwenberg, P. (2006). Green space, urbanity, and health: how strong is the relation?. Journal of epidemiology & community health, 60(7), 587-592.

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 1-1 og § 3-1, LOV-2008-06-27-71. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 1, LOV-2011-06-24-29. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29

Forskrift om statlige planretningslinjer for bærekraftig by- og tettstedsutvikling (SPB), FOR-2025-01-24-69. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2025-01-24-69