Herold

Meiner folk blir lurt til å kjøpe tannkrem som kan gjere tennene gule.

NETTAVISEN:Drøymer du om eit perlekvitt smil, kan det vere fristande å gå for tannkremar som lovar nettopp dette. Ord som «whitening», «kvite tenner» og «bleiking» står med stor skrift på ei rekke tannkremtubar i alle daglegvarebutikkar, men tannlege Sara Jalili er krystallklar:

– Folk blir lurt.

Jalili er tannlege og driv klinikken Dental Studio på Ensjø i Oslo, og er aktiv på TikTok. Ho meiner fleire av tannkremane ein finn i ei typisk butikkhylle, kan gi inntrykk av å gi kvitare tenner, men i realiteten vil dei kunne slipe på emaljen og på sikt gi gule tenner.

Ho forklarer at tannkremar som lovar bleiking og kvite tenner, som oftast har eit høgt RDA-innhald. RDA seier noko om kor mykje slipemiddel som er i tannkremen. Problemet er, ifølgje Jalili, at det ikkje er pålagt å oppgje informasjon om RDA-nivået på tannkremen.

Derfor manglar denne informasjonen på dei fleste tannkremar, og gjer det vanskeleg for forbrukarar å ta ei vurdering på kor mykje slipemiddel tannkremen inneheld.

– Tennene blir gule

Jau meir slipemiddel som er i tannkremen, dess større skadar kan han gjere på tennene dine på sikt. Ifølgje Jalili vil ein slik tannkrem slipe emaljen, som er det kvitare og ytste laget på tennene dine. Over tid kan dette føre til at tennene blir gulare.

– Om du har kaffimisfarging på overflata av tennene, vil du kunne få vekk det. Men ved langvarig bruk, særleg i kombinasjon med hard børsting, kan høg abrasivitet i tannkremen bidra til auka slitasje på emaljen. Når emaljen blir tynnare, kan det underliggjande dentinet, som har ein meir gulaktig farge, bli meir synleg, og tennene kan derfor framstå mørkare.

Ho meiner det som forbrukar er lett å ty til slike tannkremar viss man ønskjer kvitare tenner, men at det bør finnast meir informasjon om kva kvar enkelt tannkrem inneheld, og kva konsekvensane av bruken av «whitening»-tannkrem kan vere.

– Det er mykje reklame på tannkrem som er misvisande, og hadde eg ikkje vore tannlege, hadde eg gått på det sjølv. Det er dumt at det ikkje er pålagt at man må føre opp RDA-nivået, slik man må med fluor. Da kunne forbrukaren teke eit informert val.

Sjølv bruker ho ikkje «whitening»-tannkremar, og har laga eigen tannkrem med lågt RDA-nivå. Om du ønskjer kvite tenner, har ho eitt råd:

– Da ville eg heller gått til tannlegen og bleika tennene kvart femte år. Da bleikar du sjølve tonen på tanna, mens slike tannkremar fjernar belegget på overflata.

Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=aaa12f1b-958d-40da-aaf1-f4b309822eddπ=3689c16b-4cb9-4a36-baf4-2c3aa7fcc811

– Kjent og forventet

Colgate og Orkla er blant produsentane som har tannkremar som reklamerer med bleikande effekt. Nettavisen har stilt fleire spørsmål til begge selskapa om marknadsføringa av deira «whitening»-tannkremar.

Orkla eig Solidox, som blant anna har den populære tannkremen «Hvite tenner». Til Nettavisen seier Ingvild Øiesvold Brataas, som har tittelen Head of innovation Oral Health i Orkla, at det er kjent og venta at «whitening»-tannkremar har høgare abrasivitet enn andre tannkremar.

– Solidox sine «whitening»-variantar er utvikla med dette føremålet, og marknadsføringa speglar funksjonen til produktet, nemleg å bidra til å redusere ytre misfarging.

Øiesvold Brataas understrekar at Orkla følgjer gjeldande regelverk for merking av produkta sine, og at dei er opptekne av at forbrukarinformasjon skal vere relevant og forståeleg.

Colgate har ikkje svart på førespurnadene våre.

I fjor skreiv også ABC Nyheter om «whitening»-tannkremer og høge RDA-nivå. Då ønskte ikkje Orkla Health Holding, som eig Solidox, å kommentere kritikk rundt villeiande marknadsføring.

– Tilliten til forbrukarane er ein hjørnestein i verksemda vår, og har alltid vore det. Dokumentasjon er ein føresetnad for det vi skriv på produkta våre, sa han til ABC Nyheter den gongen.

Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=c547b71e-bb85-47b4-a11d-0b0304f3b611π=3689c16b-4cb9-4a36-baf4-2c3aa7fcc811

Mattilsynet: – Ingen regulering

Marius Kallerud Beck er seksjonssjef for kjemisk mattryggleik i Mattilsynet. Han seier til Nettavisen at RDA-verdien i tannkrem ikkje er spesifikt regulert i kosmetikkregelverket.

Han seier òg at produsentane må ha relevante og kontrollerbare bevis på at produktet har den effekten det påstår, i dette tilfellet at tennene blir kvitare, for at dei kan reklamere med det.

– Slipemiddel kan bleike tenner. Det er inga regulering spesifikt knytt til slipestyrke i kosmetikkregelverket.

Han legg til:

– Strengare regulering føreset normalt at det ligg føre vitskapleg dokumentasjon som viser ein helserisiko, eller at gjeldande regelverk ikkje gir tilstrekkeleg forbrukarvern.