Herold

Norske Samers Riksforbund (NSR) gir seg ikke. Til tross for et prinsipielt nei fra Kommunal- og distriktsdepartementet arbeides det videre for å innføre en egen skatt for samer – begrunnet med økonomisk selvbestemmelse. Det er et feilspor.

Da er det all grunn til å stille et grunnleggende spørsmål: Hvor har Sametingsrådet – Sametingets «regjering» hentet sitt mandat fra? At plenum i sin tid sa ja til å finansiere en utredning av ulike finansieringsmodeller betyr ikke at plenum man har sagt ja til en egen skatt for samer. Selv den samiske avisen Sagat, som gjerne er en vennlig innstilt overfor makthaverne på Sametinget, har advart mot dette veivalget.

Forslaget innebærer at man vil bruke Sametingets valgmanntall – et frivillig, politisk register, som grunnlag for beskatning. Tanken er at en prosent av inntekten til personer innmeldt i manntallet skal overføres direkte til Sametinget. Med dagens tall kan dette gi rundt 80 millioner kroner årlig ekstrainntekt, som et tillegg til eksisterende bevilgninger fra Stortinget. Det høres kanskje ut som en bagatell, men er ikke det. Det er snakk om et prinsipielt veivalg som kan få store konsekvenser på lengre sikt.

Skatt er et følsomt politisk tema

Skatt er et politisk sensitivt virkemiddel i ethvert samfunn. I Norge er beskatningsmyndigheten entydig forankret i Stortinget gjennom Grunnloven § 75. Verken kommuner, fylkeskommuner – eller Sametinget – har selvstendig skattekompetanse. Kommunenes skatterett er lovbasert, ikke grunnlovsfestet.

Skal Sametinget kreve inn skatt, må det skje gjennom vedtak i Stortinget – eventuelt gjennom grunnlovsendring. Det er juridisk mulig, men politisk meget krevende. Og det reiser en rekke spørsmål. Hvem skal være skattepliktig? Hvordan skal dette samordnes med statlig og kommunal skatt? Betyr det for eksempel at vi samer skal bidra mindre til det felles spleiselaget som finansierer den norske velferdsstaten?

Regjeringens svar er uvanlig klart: Valgmanntallet skal ikke brukes til andre formål enn å gjennomføre valg. De som har meldt seg inn, har gjort det i tillit til at manntallet handler om demokratisk representasjon, ikke om å bli en del av et skattegrunnlag.

Likevel velger altså Sametingets «regjering» å gå videre med saken.

Sametingsrådet har ikke noe mandat

I Nordkalottfolket minner vi om at dette ikke en sak som kan drives fram som et indre anliggende i Sametingsrådet. Å gjøre et valgmanntall til grunnlag for skattlegging er et stort politisk prosjekt. Mandatet må i det minst hentes der det hører hjemme: I Sametingets plenum.

Det er også grunn til å stille spørsmål ved motivasjonen bak forslaget. Er Sametinget tjent med å bevege seg i retning av et identitetsbasert skattesystem i et samfunn som allerede er preget av samepolitisk polarisering? En egen samisk skatt griper rett inn i kjernen av Sametingets legitimitet: tilliten til at valgmanntallet er et demokratisk verktøy – ikke et instrument for økonomisk sortering.

Vil flere melde seg inn i manntallet dersom man vet at det kan brukes til å kreve inn skatt? Neppe. Det motsatte er mer sannsynlig. Og verre enn det: Man kan ikke se bort fra at de som ønsker å legge ned Sametinget synes dette er et glimrende forslag. For åpner man døren for en egen samisk skatt, åpner man Pandoras eske: Spørsmål om særordninger og identitetsbasert politikk vil komme veltende ut. Det vil gi «oss og dem»-retorikken nytt drivstoff og skape nye konflikter.

På vei mot en parallellstat

I jakten på økt selvstyre risikerer Sametinget dermed å undergrave det viktigste man har: Demokratisk oppslutning. En ordning der «samer betaler skatt til Sametinget» vil, uansett intensjon, bli brukt som bevis på at Sametinget er på vei i retning av en parallellstat.

Det finnes bedre og mer samlende veier videre. Utredningen peker selv på to tiltak som fortjener langt større politisk oppmerksomhet: Sametinget mangler i dag konsultasjonsrett på statsbudsjettet. Dette unntaket i samelovens konsultasjonsbestemmelser bør fjernes. For det andre bør Sametinget etableres som eget rettssubjekt, med større frihet til å planlegge, disponere og inngå bindende avtaler når det oppleves nødvendig.

Dette er reelle grep for styrket selvstyre, uten å sette valgmanntallet i spill.

Nå er tiden inne for ryddighet. Enten må Sametingsrådet legge skattesaken fram for plenum og be om et tydelig mandat for å arbeide videre med samisk skatt. Eller så må forslaget legges i en skuff.

Å gjøre ingen av delene er ikke et alternativ.