Herold

I 2021/22 gjennomgikk kommunen sin kommuneplan og derav også sin arealplan. I sistnevnte lå flere jorder inne som fremtidige områder disponibelt til boliger og industri. De fleste områder ble tilbakeført til LNF men ikke 2 områder i Darbu samt Loe-Sønju.

Jeg leser atflere Høyretopper i kommunen toer sine hender og uttrykker misnøye med Statsforvalterens «innblanding» i kommunens ønsker.

Jeg har engasjert meg i Loe-Sønju i noen år, er blitt grundig skuffet over kommunens behandling her. Kong Salomo (kommunen) og Jørgen hattemaker (den vanlige innbygger) lever i beste velgående der kommunen bevilger seg rettigheter som vi vanlige borgere bare kan drømme om. Jeg skal ikke gå for langt i dette innlegg, men har valgt meg ut noen ting.

Fakta om Loe-Sønju:

• Grunnforholdene i området er ikke bare enkle
• Støyforholdene er kanskje Øvre Eiker verste
• 40 dekar med dyrket jord av svært god til god kvalitet
• 30 dekar som lett kan dyrkes
• Dagens krav som brukes for vern av matjord i tilsier maks 10 dekar omdisponere matjord pr. år for Øvre Eiker

Til 1.-gangshøring i 2021/22 hadde statsforvalteren flere innsigelser. For Loe-Sønju ble det ingen innsigelse, men i ett eget punkt kom de med en anmoding om på det sterkeste ikke å tillate en omdisponering. Kommunen valgte ikke å etterkomme denne anmoding, men tillate oppstart av detaljregulering. Kommunen må forholde seg til innsigelser, men en sterk anmodning er visst nok bare ord. Flertallet i kommunen (H, KRF OG Frp) for omdisponering har i ettertid hevdet at Statsforvalteren ikke har hatt noen innvendinger til omdisponeringen. Fikk partiene ikke med seg dette punktet?

Når nå Statsforvalterenskulle gå igjennom arealplanen i 2.-gangs høring var det kun for å se at innsigelser fra sist gang hadde blitt etterfulgt. Dette skriver også Statsforvalteren v/Westrum Solem i Eikerbladet 9/11-25.

Så en kommentartil kommunens påståtte grundige arbeid/forarbeid med bl.a. Loe-Sønju.

De faktiske forhold er nevnt tidligere. Som forberedelse til kommunens gjennomgang av arealplanen i 2021/22 lagde planavdelingen ett faktaark. Det synes som att dette faktaarket stammer fra århundreskiftet da Loe-Sønju kom inn på arealplanen. I tillegg til faktaarket ga de også området en fargekode som mest sannsynlig var for å lette arbeidet med å sette seg inn i fakta for politikerne. Fargevalget var rød, gul, lyse grønn og grønn. For dette området ble lyse grønn valgt. INGEN TING i dette området er dekkende med denne fargen.

Kommunen har nå nettopp godkjent detaljreguleringsplanen for Loe-Sønju og sendt den til høring. Her er det mange ting å sette fingrene på. Av disse vil jeg bare nevne en, ang. nærhet til jernbanen: Her tillates det å bygge tilkomstvei, støyskjerm og parkeringsanlegg tett i til banen.

For noen år siden var det en stor diskusjon i forbindelsen med utredninger av dobbeltspor for jernbanen. Minst matjord ble berørt med en trase der banen går nå: over Loe-Sønju. Langt mer matjord ble berørt på de sørlige traseene som ville gå over jordene sør for E-134. Kommunen og fylkeskommunen valgte Loe-Sønju som sitt alternativ.

Ved å tillateboliger på dette området er det kun de ikke foretrukne alternativene igjen. Dobbeltspor kommer nok opp på diskusjonen og planen igjen og da vil grønn utvikling stå ansikt mot ansikt med vern av matjord og hva skal vi da velge?