Herold

Istedenfor en debatt om hvor massivt prosjektet fremstår, får utbygger dette til å handle om å være for eller imot klassisk arkitektur.

Atlas Eiendoms prosjekt på Hasle har møtt enorm lokal motstand siden det ble lansert, noe som er lett å forstå. Forslaget som ligger på bordet er massivt, og er foreslått i et område med stor boligutbygging uten at den sosiale infrastrukturen har fulgt etter.

De eneste som har uttrykt støtte til prosjektet så langt er Arkitekturopprøret og byrådet.

Derfor fikk vi nylig en slags relansering av prosjektet. Istedenfor å tilpasse prosjektet etter kritikken, synes Atlas Eiendom nå kun å ha skrudd arkitekturopprøret-bryteren opp til 100.

• «Ansiktsløftet» hylles av interessegruppa. Naboene er ikke imponert: – Tatt litt for mye Møllers tran

For eller imot klassisk arkitektur

Der det opprinnelige forslaget hadde slengt inn noen buer for å hinte til klassiske detaljer, kan det nye forslaget vanskelig beskrives som noe annet enn en blåkopi av en klassisk 1890-bygård.

Arkitekturopprøret dåner, naturligvis.

Man kan si mye om forslaget, også at det i seg selv er pent. 1890-tallsbygårder er som regel pene. Bakgrunnen for at utbyggeren tar dette grepet er likevel like åpenbar som den er enkel.

Istedenfor å få en debatt om hvor massivt prosjektet fremstår, og hvor det blir av all den sosiale infrastrukturen som trengs på Ensjø og Hasle, så ønsker man å få dette til å handle om å være for eller imot klassisk arkitektur.

Delta i OsloDebatten

Forholder seg ikke til nabolaget

I likhet med fremgangsmåten til utbyggeren frem til nå er det likevel slående å se hvordan arkitekturen de nå foreslår overhodet ikke forholder seg til nabolaget rundt. På begge sider av prosjektet ligger det klassiske 1950-tallsblokker uten ornamentering i frittliggende lamellstruktur.

Dette lokalmiljøet skal nå Atlas Eiendom forsøke å presse et kvart bygårdskvartal inn i.

Arkitekturopprøret sier ofte at det er viktig at arkitekturen er stedstilpasset, men når prosjekter som dette blir hyllet opp i skyene er det åpenbart at argumentet om stedstilpasning oftest er oppurtunistisk fremfor ektefølt. Denne fremgangsmåten virker å bli stadig mer vanlig.

For noen år siden var det en liknende sak i Trondheim, hvor en utbygger prøvde å få revet to gamle tregårder på Møllenberg. Som et siste forsøk lanserte derfor utbygger KOBE Eiendom et nytt forslag med noen buede vinduer i første etasje.

Først i rekka for å skryte sto Arkitekturopprøret, som glatt så bort fra viktigheten av å ta vare på vernede trehus og heller hyllet den omtenksomme utbyggeren opp i skyene. Det samme gjør de nå på Hasle.

Hva vil de egentlig skjule?

Når du skal lansere eller relansere et vanskelig prosjekt trenger du bare å invitere Arkitekturopprøret med på laget, og tegne noen buer og litt ornamentikk. Deretter kan du lansere prosjektet ditt midt i en storm av hyllest fra opprørerne, som «endelig får vilja si».

Kanskje er det et utslag av gjensidig avhengighet. Arkitekturopprøret får vise at tankene deres vinner frem, mens utbyggerne får avledet den negative oppmerksomheten prosjektet er innhyllet i. Resultatet er uansett det vi kan kalle arkitekturopprør-vasking, en avart av den grønnvaskingen, rosavaskingen eller sosiale vaskingen vi er blitt så vante med.

Politikere og naboer bør være på vakt fremover. Neste gang du ser et buet vindu kan det tydeligvis være lurt å spørre: Hva vil de egentlig skjule nå?

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Tolv etasjer som nabolaget vårt ikke tåler

Fortetting her er riktig

Systematisk forskjell på Montebello og Hasle: «Ikke i min vestkantbakhage»

Byen trenger flere boliger, men alle må ikke være på østkanten