Herold

Vi nærmer oss med stormskritt det vi i fagbevegelsen ofte kaller «vårens vakreste eventyr». Et eventyr uten gullkant, men dessverre med én ufravikelig ramme: frontfagsmodellen.

Frontfagsmodellen er ikke kvinnediskriminerende i seg selv, men når modellen legger føringer for hele lønnsutviklingen, rammer den særlig yrker der kvinner utgjør flertallet. Dette betyr i praksis at kvinnedominerte yrker som sykepleiere år etter år må godta lavere lønnsvekst enn mannsdominerte bransjer.

Tre av fire er kvinner

Hele tre av fire ansatte i sektoren er kvinner. I motsetning til mange av de private næringene og teknisk sektor, som blir sett på som verdiskapende, blir helse- og omsorgssektoren sett på som en ren kostnadspost. Kompetansen i sektoren undervurderes gjerne fordi det er «bare omsorg».

Internt i den offentlige sektoren blir lønnsgapet mellom sektorene stadig mindre, men sammenligner man med privat sektor ser vi fortsatt store forskjeller.

Satt på spissen: Hvorfor er verdien av vår sykepleierkompetanse tilsynelatende halvparten av verdien på en IT‑konsulent?

«Markedet bestemmer verdien», får vi ofte høre. Men det er vanskelig å akseptere at markedet skal være moralsk kompass for hvem som får en rettferdig lønn – og hvem som ikke får det. Det samfunnskritiske aspektet bør være minst like tungtveiende som teknisk verdiskapning.

Ikke tilfeldig

Lønnsstatistikker viser også at lønnsforskjeller henger sammen med alder, hvorvidt man har barn – og videre antall barn. Dette er en stor utfordring i et likestillingsperspektiv.

Det er ikke tilfeldig hvilke yrker som lønnes lavest. Det er kvinnedominerte yrker. Yrker som bærer velferdsstaten. Yrker som holder samfunnet oppe hver eneste dag. Og likevel – år etter år – underprioriteres de systematisk.

Kampen er ikke over. Så lenge forskjellene består, må vi fortsette å kreve et arbeidsliv som verdsetter kompetanse og anerkjenner belastning – uavhengig av kjønn.

Gratulerer med kvinnedagen 8. mars.