Når voksne tolker feil, er det barna som faller ut
Beklageligvis preges debatten om skolefravær fortsatt av bagatellisering fremfor forskning. Og det er barna som betaler prisen.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Tonje Thuen hevder i Dagsavisen at økningen i skolefravær kan skyldes «oppdragelsesmønstre», og at vi må slutte å «dyrke en historie om at skolen er utrygg». Dette strider mot både forskning og myndighetenes eget kunnskapsgrunnlag.
Ironisk nok gjør Thuen det forskning og aktivitetsplikten advarer mot: Hun bagatelliserer barns stressreaksjoner – i strid med lovens krav om å ta barnets opplevelse på alvor.
Hun viser også til at «en av seks elever er over fraværsgrensa». Det finnes ingen fraværsgrense i grunnskolen. Når et begrep som ikke eksisterer brukes som om det er reelt, skapes et bilde som ikke stemmer med virkeligheten.
Videre antyder hun at barn kanskje synes det er «mer behagelig å være hjemme». Mental Helse Ungdom beskriver ufrivillig skolefravær slik: «Dette er ikke latskap, men et uttrykk for indre belastninger».
Utdanningsdirektoratets kunnskapsgrunnlag viser at fravær ofte henger sammen med angst, stress, psykiske helseplager, nevrodiversitet og manglende tilrettelegging.
Statped dokumenterer at nevrodivergente elever (autisme, ADHD, Tourettes syndrom mfl.) ofte har sammensatte lærevansker, sensoriske utfordringer og høyt stressnivå – forhold som gjør skolehverdagen krevende.
Dette handler ikke om komfort, men om belastning. Mange av disse barna har uoppdagede eller feilforståtte behov, nettopp fordi systemet mangler kompetanse og riktig forståelsesramme.
Det er disse barna som rammes hardest når fravær forklares med kjedsomhet eller oppdragelse. De trenger voksne med oppdagerkompetanse – voksne som ser tidlige tegn på sårbarhet før de utvikler seg til fagvansker, sosiale vansker og fravær.
Thuen skriver: «Vi kikker under senga og sier ‘det stemmer ikke’.» Evidensbasert praksis bygger på validering og samarbeid, ikke avkrefting. Validering er en nøkkelferdighet i møte med barn som strever, mens bagatellisering virker mot sin hensikt.
Thuen viser også til at «ni av ti trives». Samme datagrunnlag viser samtidig økende stress og psykiske helseplager. At majoriteten har det bra, betyr ikke at minoriteten innbiller seg noe. Det betyr at systemet fungerer for noen – og svikter andre.
Nasjonale data viser også at fraværet har steget etter pandemien, og at årsakene er mer sammensatte enn før – særlig for sårbare elevgrupper (NOVA & NIFU, 2026). Dette handler ikke om komfort, men om stress, helse og manglende tilrettelegging.
Når en erfaren lærer forklarer økningen i skolefravær med oppdragelse og at skolen er kjedelig, er det ikke faglig uenighet. Det er en avsporing som gjør det vanskeligere å hjelpe barna som faktisk strever.
Barn som ikke klarer å gå på skolen, mangler ikke vilje. De mangler et system som forstår dem.
Om forfatteren
Åse Lill Grüner Fladset er masterstudent i helse- og sosialfag, med fordypning i kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper. Hun er utdannet førskolelærer og faglærer med videreutdanning i habilitering og miljøarbeid. I tillegg er hun faglig bidragsyter og representant for NevroRespekt.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!