Herold

Oljepris, skipsfart, strandede nordmenn og allierte i kamp. Selvsagt blir Norge påvirket av krigen i Midtøsten, men vi må holde fingrene av fatet.

Den dramatiske utviklingen i Midtøsten gir umiddelbart utslag på verdens børser og fører til skjerpede sikkerhetstiltak over hele verden. Allerede har krigføringen spredt seg til minst 11 land, blant annet gjennom at den Iran-lojale organisasjonen Hizbollah gjennomfører angrep mot Israel. Alle konfliktene i Midtøsten blir nå virvlet inn i hverandre, noe som også rammer land som ikke har noe utestående med de krigførende partene.

Det er med andre ord ikke mulig å ikke bli påvirket av krigen. Likevel er det til en viss grad mulig å påvirke hvordan Norge som nasjon skal forholde seg til det som skjer.

Det må først og fremst skje diplomatisk, dersom det oppstår en situasjon der vi kan bidra. Dette er også regjeringens uttalte linje. Norge har ingenting med å bidra militært i en operasjon som er iverksatt på syltynt rettslig grunnlag og som heller ikke er bifalt av internasjonale organisasjoner Norge skal forholde seg til.

Så langt er det sannsynligvis ikke kommet noen anmodninger til Norge om denne type bistand, så problemstillingen framstår som teoretisk. Likevel er det eksempler på at krigføring som involverer våre allierte kan føre til at vi står i dette med begge beina. Fra krigen i Gaza vet vi for eksempel at det kan bli diskusjon rundt mulig norske våpenleveranser. I tillegg er sentrale norske næringsinteresser i spill, ikke minst når det gjelder skipsfart. Vi forutsetter at bransjeorganisasjoner og myndighetene samarbeider tett for å håndtere dette.

Mandag morgen steg både oljeprisen og indeksen på Oslo Børs. Igjen står vi altså i en situasjon der Norge kan få gevinster av en konflikt, men det er langt fra en ønskeposisjon. Som det også er gitt uttrykk for fra regjeringshold, er det ikke på denne måten Norge skal øke sine inntekter fra kontinentalsokkelen. Det positive er likevel at vi kan bidra med stabile og forutsigbare olje- og gassleveranser.

Norske turister og næringsdrivende i Emiratene og andre land, lever for øyeblikket i en situasjon der det ikke er mulig å komme seg hjem og der det ligger en latent trussel om nye angrep. Dette legger et press på norske myndigheter, i særdeleshet Utenriksdepartementet. De kan likevel ikke åpne for flytrafikk eller trylle på andre måter. Oppfordringen om å opptre fornuftig og lytte til lokale råd, er for øyeblikket det beste norske myndigheter kan bidra med. Det er ikke vår krig, men det krever likevel kalde hoder både i Dubai og i Oslo.