Herold

Ny rapport advarer mot mikroplast i ferdigmat.

Kort fortalt

Greenpeace advarer mot mikroplast i ferdigmat pakket i plast.

Rapporten viser at oppvarming i mikrobølgeovn frigjør plastpartikler.

Kjemiker Alexander Sandtorv kritiserer manglende åpenhet fra produsenter.

Produsenter hevder at emballasjen er trygg og følger regelverket.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

I en hektisk hverdag kan ferdigretter være en kjapp og lettvint måte å få i seg mat på. De kommer ofte i beholdere som gjør at du kan slenge dem rett i mikrobølgeovnen, og er ferdig på noen få minutter.

Selv om rettene ikke nødvendigvis er så usunne alene, viser flere studier at maten kan bli forurenset av plastbeholderen den kommer i.

Slår alarm om plastlekkasje

Miljøorganisasjonen Greenpeace har nylig publisert en rapport basert på en analyse av 24 studier om den skjulte risikoen med ferdigmat pakket i plast. Her kommer det fram at hundretusenvis av små plastpartikler lekker inn i maten du spiser når den varmes opp i mikrobølgeovnen.

- Folk tror de tar et harmløst valg når de kjøper og varmer opp et måltid pakket i plast. I virkeligheten blir vi utsatt for en cocktail av mikroplast og farlige kjemikalier som aldri burde være i eller i nærheten av maten vår, sier Graham Forbes, leder av den globale plastkampanjen i Greenpeace i USA, til Euronews, som er et av flere medier som har omtalt rapporten.

I rapporten konkluderer Greenpeace blant annet at:

• Oppvarming av PP-beholdere i mikrobølgeovn ga den høyeste mengden mikro- og nanopartikler som ble frigjort til matkontaktsimulanter, sammenlignet med lagring i kjøleskap, romtemperatur og høy temperatur.
• Mikrobølgeoppvarmede beholdere lekket opptil 534 000 mikroplastpartikler per porsjon.
• Antioksidanter og mykgjørere migrerte over i ekte matvarer, som kjøtt og grønnsaker.
• Høyere effektnivåer i mikrobølgeovnen førte til større frigjøring av mikroplastpartikler og kjemiske tilsetningsstoffer.
• Gamle eller ripete beholdere slapp ut nesten dobbelt så mye mikroplast sammenlignet med nye.

Ikke overrasket

Kjemiker og forfatter av boka «Plastparadokset», Alexander Sandtorv, blir ikke direkte overrasket over det han leser i rapporten til Greenpeace.

- Det var som om jeg skulle ha skrevet det selv, forteller han til DinSide.

Da frustrerer det at bransjen selv hevder hardnakket at de følger alle regler og stopper diskusjonen der.

- Jeg får inntrykk av at dette ikke tas på alvor. Jeg har forsøkt å få informasjon om stoffene fra bransjen selv - hva, hvilke og hvor mye - men de nekter å gi det ut, hevder han.

Spesielt det han mener er mangel på transparens frustrerer. Han mener at bransjen har mye å tjene på å være åpne, i stedet for å vise til at de følger lovverket.

- Hvorfor får ikke forbrukerne detaljert informasjon om enkle kjemiske fakta? Hvilke stoffer lekker fra plasten? Forbrukerne fortjener å få innsikt i dette når de bruker produktene. Vet produsentene om dette selv? Svaret er sannsynligvis ja, sier han og fortsetter:

- Jeg er lei av samme forklaring gang på gang. De standardsvarene gjør meg forbanna.

Kjemikeren tror at mangelen på informasjon gjør det vanskeligere å velge bort slike produkter.

Samtidig mener han at det nå er økende bevis for at lovgivningen ikke er streng nok, og krever derfor at den blir enda strengere.

- Det er helt tydelig at problemet er stort og vi må ta det på alvor. Nå er det ikke bare et problem i én studie, men det er stadig flere forskere som peker på det samme. For meg som kjemiker er det frustrerende at loven henger så langt bak.

- En skikkelig bunke med dokumentasjon må til før ting snur. Men sånn må det ikke være. Vi kan faktisk være føre var. Det er fullt mulig å gjøre endringer før man må.

Har sluttet med plastbeholdere

Forskere, aktører og media har tatt opp utfordringer rundt plasten i flere år, og Sandtorv undrer seg hvor mye mer bevis som skal til.

- Jeg får grått hår av dette. Det er en varslet katastrofe.

Selv har han sluttet helt med å varme opp plast. Verken plastbeholdere i mikrobølgeovn eller «boil-in-bag»-ris i vannbad.

- Jeg har fått helt avsmak for hele greia og jeg har ikke tiltro til at det er trygt. Jeg syns det er synd at vi har kommet dit, så både bransjen og myndighetene må skjerpe seg.

Svarer på kritikken

Vi har framlagt rapporten til Greenpeace, samt kritikken fra Sandtorv, for Toro-eier Orkla Foods og Fjordland, som er blant de største produsentene av ferdigretter i Norge, og Mattilsynet.

Christine Steiro, fagleder emballasje i Fjordland, skriver i en e-post til DinSide at «alle som produserer mat i Norge, er pålagt strenge krav til mattrygghet og kvalitet».

- Dette gjør at norske forbrukere skal være sikre på at maten som produseres i Norge er trygg og god. Regelverket omfatter strenge krav til emballasjen som brukes, spesielt den som er i kontakt med maten. Fjordland bruker plastemballasje spesielt utviklet til sin bruk, og som er grundig testet av produsenten, skriver hun.

Også Orkla er tydelige på at de setter mattrygghet høyt.

- Derfor er emballasjen som brukes i våre produkter testet og godkjent for kontakt med mat, også under oppvarming der det er aktuelt. Produktene våre oppfyller norsk og europeisk regelverk, som setter strenge krav til migrasjon av stoffer fra emballasje til mat, forteller Kristoffer Barbøl Vikebak, kommunikasjonssjef i Orkla Food Norge, til DinSide.

- Mener Orkla at det er trygt å varme ferdigmaten i de medfølgende beholderne? Hvordan kan forbrukerne være trygge på dette?

- Vår matemballasje er trygg når den brukes i tråd med bruksanvisningen. Vi har et strengt regelverk for matemballasje i Norge, og våre produkter oppfyller dette. Forbrukere kan derfor trygt spise våre produkter.

Les resten av svaret til Orkla

- Har dere gjort egne undersøkelser på utslipp av mikroplast? Hva fant dere ut av?

- Per i dag finnes det ikke standardiserte analysemetoder eller grenseverdier for mikroplast fra matemballasje. Derfor er dette heller ikke en del av den lovpålagte testingen. Vi følger forskningen tett og vurderer fortløpende behovet for ytterligere analyser i takt med at metodikk og myndighetskrav utvikles. Dersom det etableres standardiserte krav eller anbefalinger, vil vi selvsagt forholde oss til dem.

- Hvorfor offentliggjør dere ikke informasjon om stoffene?

- Det er Mattilsynet og europeiske myndigheter som bestemmer reglene for matemballasje og våre produkter oppfyller disse. Samtidig har vi forståelse for ønsket om mer innsikt. Regelverket er i dag utformet slik at det er myndighetene som vurderer sikkerhet og setter rammene, ikke hver enkelt produsent som skal publisere rådata. Har dere selv testet hvilke stoffer som migrerer fra produktene under normal bruk, og hva viste resultatene?

- Hvilke kjemiske stoffer lekker fra plastproduktene deres, og i hvilke mengder?

- All vår emballasjen testes for migrasjon i tråd med det norske og europeiske regelverket. Dette for å være sikker på at det ikke slipper ut stoffer og vi kan være sikker på at emballasjen er trygg. Det er viktig å presisere at migrasjon i denne sammenhengen ikke betyr at noe er farlig, men at man måler om eventuelle overføringer ligger godt innenfor trygge nivåer. Våre produkter oppfyller disse kravene.

- Mener dere forbrukerne har krav på å vite hvilke kjemikalier de eksponeres for når de bruker produktene deres?

- Forbrukere har krav på trygg mat, vurdert etter uavhengige og vitenskapsbaserte kriterier. Regelverket for matemballasje bygger på at stoffer risikovurderes av myndighetene og kun tillates innenfor strenge grenseverdier. Vi følger dette regelverket og støtter videre utvikling av felles kunnskapsbaserte standarder på området.

- Følger lovverket

Noe av kritikken fra kjemiker Sandtorv handler om åpenhet, som han savner fra produsentene. DinSide har spurt Toro og Fjordland hvorfor de ikke er mer transparente rundt dette.

Vikebak i Toro viser til at det er Mattilsynet og europeiske myndigheter som bestemmer reglene for matemballasje.

- Våre produkter oppfyller disse. Samtidig har vi forståelse for ønsket om mer innsikt. Regelverket er i dag utformet slik at det er myndighetene som vurderer sikkerhet og setter rammene, ikke hver enkelt produsent som skal publisere rådata, forteller han.

Også Steiro i Fjordland forteller at de følger lovverket som er satt og understreker at matloven og forskriftene er svært omfattende og detaljregulert på alle forhold knyttet til matsikkerhet.

- For emballasje gjelder dette spesielt matkontaktforskriften og plastforordningen, forklarer hun.

Samtidig sier hun at Fjordland ikke har noen motforestillinger mot å dele informasjon som er «lovpålagt gjennom dette regelverket».

- Men i henhold til bransjepraksis, og føringene vi har fått fra Klagenemnda for miljøinformasjon, utleverer vi ikke konkrete dokumenter, da disse inneholder forretningssensitiv informasjon.

- Mener dere forbrukerne har krav på å vite hvilke kjemikalier de eksponeres for når de bruker produktene deres, Steiro?

- Vi er positive til at forbrukere engasjerer seg i hvordan maten blir laget og emballasjen som brukes. Fjordland støtter opp om allmennhetens rett til miljøinformasjon, slik den framkommer av miljøinformasjonsloven, og vi forholder oss til det norske regelverket på emballasjefeltet.

- Vi oppfyller alle krav i matloven, med tilhørende matkontaktregelverk, og på samme måte som resten av bransjen forholder vi oss til matinformasjonsforskriften. Alle disse er regelverk som forvaltes av Mattilsynet, og i den grad regelverket oppleves som mangelfullt må dette adresseres til Mattilsynet.

Les hele svaret til Fjordland

- Hvorfor offentliggjør dere ikke denne informasjonen?

- Fjordland følger selvfølgelig lovverket som gjelder for næringsmidler i Norge. Dette lovverket består av matloven, og en rekke utfyllende forskrifter. Disse er svært omfattende og detaljregulert på alle forhold knyttet til matsikkerhet. For emballasje gjelder dette spesielt matkontaktforskriften og plastforordningen. Vi har ingen motforestillinger mot å dele informasjonen som er lovpålagt gjennom dette regelverket. Men i henhold til bransjepraksis, og føringene vi har fått Klagenemda for miljøinformasjon, utleverer vi ikke konkrete dokumenter, da disse inneholder forretningssensitiv informasjon.

- Har dere selv testet hvilke stoffer som migrerer fra produktene under normal bruk, og hva viste resultatene? Hvilke kjemiske stoffer lekker fra plastproduktene deres, og i hvilke mengder?

- Fjordland gjennomfører ikke slike analyser selv. Vi samarbeider med de ledende internasjonale produsentene av matemballasje. Grunnlaget for våre vurderinger rundt mattrygghet er samsvarserklæringer fra disse emballasjeleverandørene. Disse bekrefter at nødvendige tester er gjennomført og at migrasjonen er innenfor kravene i regelverket. Dette er i samsvar med matkontaktregelverket som gjelder for norske matprodusenter.

- Mener dere forbrukerne har krav på å vite hvilke kjemikalier de eksponeres for når de bruker produktene deres?

- Vi er positive til at forbrukere engasjerer seg i hvordan maten blir laget og emballasjen som brukes. Fjordland støtter opp om allmennhetens rett til miljøinformasjon slik den fremkommer av miljøinformasjonsloven, og vi forholder oss til det norske regelverket på emballasjefeltet. Vi oppfyller alle krav i matloven, med tilhørende matkontaktregelverk, og på samme måte som resten av bransjen forholder vi oss til matinformasjonsforskriften. Alle disse er regelverk som forvaltes av Mattilsynet, og i den grad regelverket oppleves som mangelfullt må dette adresseres Mattilsynet.

- Avslutningsvis vil vi gjerne presisere at Fjordland støtter helhjertet opp under all søken etter ny kunnskap på emballasjefeltet, og vi bidrar aktivt der vi kan gjennom bransjesamarbeid og kontakten vi har med forskningsmiljøene og myndighetene. Dette fagfeltet er stort og utrolig viktig for matsikkerheten og matforsyningen i Norge, og vi tar i aller høyeste grad vårt ansvar på alvor. Det er veldig viktig at verdikjeden for mat, og bransjen som helhet, jobber godt sammen for videre utvikling både på lovverk og løsning.

- Strengt regelverk

Overfor DinSide forteller Julie Tesdal Håland, seniorrådgiver seksjon kjemisk mattrygghet i Mattilsynet, at regelverket for matemballasje er strengt og at vi i Norge følger det samme som i EU.

- Et viktig og overordnet krav er at matemballasjen ikke skal avgi stoffer til næringsmiddelet i mengder som kan utgjøre en fare for menneskers helse, forteller hun.

Mattilsynet påpeker samtidig at plast er et av materialene som er mest detaljregulert, og plaststoffene (utgangsstoffene) og tilsetningsstoffene som er lov å bruke er risikovurdert av EUs mattrygghetsorgan, EFSA.

- Det er fastsatt restriksjoner for de stoffene som er tillatt å bruke i plast, blant annet migrasjonsgrenser - altså hvor mye av et plaststoff som kan avgis/migrere til maten.

- Det er også satt en overordnet grense for hvor mye som totalt kan avgis fra plasten til maten. Denne grensen vil også omfatte mikro- og nanoplast, forklarer Håland.

EFSA gjør egne undersøkelser

Mattilsynet mener at det er behov for mer kunnskap og forskning om hvordan mikroplast ender opp i mat, hvor mye som ender opp i mat og eventuelle negative helseeffekter dette kan ha for mennesker.

- Dette er det mange som forsker på, men med dagens kunnskap er det vanskelig å gi konkrete råd knyttet til mikroplast og nanoplast. Det er også behov for mer kunnskap for å kunne spesifikt regulere mikro- og nanoplast på en god måte, forteller Håland.

Hun viser til at EFSA selv har gått gjennom en del studier rundt dette, som viser at mikro- og nanoplast kan frigjøres gjennom bruk av matkontaktmaterialer.

- Men i mindre omfang enn enkelte tidligere studier har antydet. I enkelte studier har det vært snakk om feilidentifisering, som igjen betyr at det faktisk ikke er mikro- og nanoplast som er identifisert, forklarer hun.

Blant annet har EFSA konkludert med at det i dag ikke er tilstrekkelig grunnlag for å beregne eksponering av mikro- og nanoplast fra matkontaktmaterialer. Samtidig arbeider de med å vurdere potensiell helserisiko ved mikroplast i mat, vann og luft. Vurderingen her ventes i slutten av 2027.

Ettersom det kan være flere kilder til mikroplast i mat og drikke, kan det være vanskelig å unngå det helt. Håland anbefaler derfor å bruke andre alternativer i forbindelse med matlaging.

- Man kan oppbevare maten i glassbeholdere og bruke røreredskaper av for eksempel tre, stål eller silikon. Unngå å bruke beholdere/utstyr av plast som har synlige skader.