Herold

Når bedrifter føler at de må bryte regler for å drive lønnsomt, er det ikke bedriftene som er problemet. Det er systemet vi må ta tak i.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge har hatt 11 næringsministre på 2000-tallet. Dersom minimumskravet til den som leder dette departementet er at det skal bli enklere å drive bedrift i Norge, har de alle mislyktes.

I mer enn 25 år har næringslivet sett en jevn vekst i byråkrati, rapportering og kontroll. Kravene er ofte godt ment, men summen av dem kveler de som skal skape arbeidsplasser og verdier. Det som kan fremstå ryddig og nødvendig for staten, oppleves i praksis som en stadig større belastning for bedriftene.

Et særnorsk problem er at like oppgaver reguleres ulikt fra kommune til kommune.

Jeg møter bedriftseiere hver dag. Når jeg spør hva som uroer dem mest, er det sjelden skatt eller rente som nevnes først. I hverdagen er det ofte noe mer stillferdig som sliter mest: tiden som forsvinner i skjemaer, portaler og dokumentasjonskrav.

For små og mellomstore bedrifter finnes det ingen administrasjonsavdeling. Rapporteringen skjer etter arbeidstid, når kundene er fulgt opp og barna er lagt. Det handler ikke bare om å levere kvalitet, men om å bevise den – i riktig system, i riktig format og til riktig tid.

Alle bransjer har sine krav. Kafeen dokumenterer hygiene og allergener. Transportøren logger kjøre- og hviletid. Frisøren registrerer kjemikalier og HMS. Håndverkeren rapporterer avvik og kvalitet. Isolert sett er kravene forståelige. Problemet oppstår når de legges oppå hverandre og blir uoverkommelige i sum.

Dette paradokset blir særlig tydelig i offentlige anskaffelser. Staten og kommunene ønsker flere tilbydere, bedre kvalitet og lavere risiko, men møter små virksomheter med kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav som forutsetter en kapasitet de ikke har. Mange norske bedrifter har under 20 ansatte. Likevel er kravene ofte utformet for virksomheter med 200.

Den lovpålagte rapporteringen til staten har utviklet seg til en betydelig byrde. A‑meldingen leveres hver måned med absolutte frister og tvangsmulkt ved forsinkelse, uavhengig av virksomhetens størrelse. Små bedrifter står i samme regimetrykk som store konsern, men uten støtteapparat eller spesialiserte funksjoner.

Samtidig henger statens egne systemer etter digitalt. Rapportering skjer enkelte steder fortsatt gjennom tunge Excel‑maler og manuell opplasting. Det er vanskelig å snakke om forenkling når næringslivet må navigere i løsninger staten selv omtaler som utdaterte.

NAVs inntektsmelding er et annet eksempel. Selv om arbeidsgivere allerede rapporterer inntekts- og arbeidsforholdsopplysninger månedlig gjennom a‑meldingen, må store deler av den samme informasjonen sendes på nytt ved sykefravær eller permisjon. Resultatet er dobbeltarbeid, som rammer de små hardest og i praksis fungerer som en ekstraskatt i form av tid og stress.

Mange krav kan virke små hver for seg, men blir store i sum. HMS‑kort må fornyes med bilde hvert andre år, mens pass varer i ti. Søknader avslås fordi kommunen ikke har oppdatert informasjon om eksempelvis oppklassifisering av veiklasse i en kanal ingen lenger bruker. Kostnaden bæres alltid av virksomheten, aldri av systemet som feiler.

Et særnorsk problem er også at like oppgaver reguleres ulikt fra kommune til kommune – i byggesaker, skjenkeløyver og tekniske krav. Det skaper misforståelser, merarbeid og høyere kostnader, og gjør det vanskeligere å levere på tvers av kommunegrenser.

Byråkratiets pris er vanskelig å måle, men høyst reell. Den betales i tapt kapasitet, færre tilbydere i offentlige anbud og dyrere prosjekter. Små og mellomstore bedrifter er ikke imot kontroll, kvalitet eller bærekraft. De er imot dobbeltregistrering, uklare krav og papirarbeid som ikke gir bedre tjenester.

I valgkampen var alle enige om behovet for forenkling. Etter valget har det vært påfallende stille. Kanskje er tiden inne for en reell forenklingskommisjon som faktisk rydder opp i regelverk som hemmer verdiskaping.

For når bedrifter begynner å føle at de må bryte regler for å drive lønnsomt, er det ikke bedriftene som er problemet. Det er systemet.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

Kommentar