- Ingen trodde det var mulig
Forskere utvikler en nesespray-vaksine som de mener skal kunne beskytte mot både forkjølelse, influensa, covid og allergi. FHI mener det er for tidlig å fastslå effekt.
Kort fortalt
- En ny studie fra Stanford Medicine peker mot en universell vaksine som kan beskytte mot luftveisvirus, bakterier og allergener.
- Vaksinen gis som en nesespray og viser bred beskyttelse mot blant annet SARS-CoV-2 og allergenet husstøvmidd.
- Folkehelseinstituttet anser funnene som lovende, men understreker at veien til menneskelig bruk er lang og usikker.
- Vaksinen kan potensielt erstatte årlige influensa- og covid-boostere, men krever omfattende testing før eventuell bruk.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.
En ny studie fra Stanford Medicine i USA peker mot det nærmeste forskere noen gang har kommet en universell vaksine.
Vaksinen kan ifølge forskerne endre medisinen slik vi kjenner den - den kan nemlig beskytte mot et bredt spekter av luftveisvirus, bakterier og allergener - og gis som en enkel nesespray.
- Det er som en universell vaksine mot ulike luftveistrusler, sier Bali Pulendran, professor ved Stanford Medicine, som uttaler dette i universitetets egne nyhetssider om studien.
FHI: - Interessante funn
Dagbladet har tatt kontakt med Folkehelseinstituttet (FHI), og de er klare på at resultatene fra studien er lovende - men sier også at veien videre er lang.
- Dette er interessante funn fra et verdensledende forskningsmiljø, men det er en lang vei fram til at en slik vaksine eventuelt kan erstatte tradisjonelle vaksiner. Det er altfor tidlig å si om denne nesesprayen kan ha effekt på sykdom i mennesker, sier Gunnstein Norheim, seniorrådgiver i FHI.
FHI understreker at studien bare er gjort på mus, som ofte ikke predikerer effekten i mennesker:
- En slik slimhinne-vaksine kan potensielt gi kortvarig effekt, men dette må prøves ut i mennesker med tanke på sikkerhet og effekt.
FHI påpeker også at vaksinen ikke er klassisk:
- Den består av to komponenter som stimulerer det medfødte immunforsvaret og et modell-protein - ikke av virus- eller bakteriekomponenter slik vanlige vaksiner gjør. Hypotesen er at den gir en midlertidig evne til å begrense infeksjoner som passerer over slimhinnene.
FHI advarer også om at teknologien kan ha bivirkninger:
- Siden en slik vaksine gir generell kortvarig immunstimulerende effekt, må den sannsynligvis gis i repeterte doser. Det er usikkert om det kan påføre betennelser i nese og luftveier. Det må undersøkes nøye i kliniske studier.
Selv om teknologien fortsatt befinner seg på laboratoriestadiet, kan en slik vaksine i framtida spille en rolle ved nye epidemier.
- En kortvarig immunstimulering i øvre luftveier kan potensielt redusere antall luftveisinfeksjoner og antallet som blir alvorlig syke dersom den gis i forkant eller tidlig fase av en epidemi, før mer spesifikke vaksiner er tilgjengelig. Men dette er forløpig helt hypotetisk, sier Norheim.
FHI understreker at vaksinen må gjennom hele utviklingsløpet:
- Flere dyreforsøk.
- Produksjon etter GMP-standard.
- Fase 1: Sikkerhet (10-100 personer).
- Fase 2: Dosefunn og sikkerhet (100-600 personer).
- Fase 3: Effektstudier (10 000-30 000 personer).
- Eventuelle «human challenge»-studier.
- Dette er svært kostbart og tar vanligvis 7-15 år i en ikke-pandemisk periode, sier Norheim.
Beskytter mot virus
I studien viste vaksinert mus sterk beskyttelse mot SARS-CoV-2 og andre coronavirus, sykehusinfeksjonene Staphylococcus aureus og Acinetobacter baumannii, og allergenet husstøvmidd.
Vaksinen, som foreløpig kalles GLA-3M-052-LS+OVA, ga bred og langvarig immunitet i lungene i flere måneder.
Forskerne omtaler resultatene som overraskende brede:
- Den har fungert mot et bemerkelsesverdig bredt spekter av luftveistrusler, sier Pulendran.
En ny måte
Tradisjonelle vaksiner etterlikner virus eller bakterier for å trigge immunforsvaret. Denne vaksinen gjør det stikk motsatte.
Den imiterer i stedet signalene immuncellene sender når de allerede er i kamp, og aktiverer både medfødt og adaptivt immunforsvar samtidig. Det kan gi en bred, kraftig og langvarig respons i lungene.
Hvis teknologien fungerer i mennesker, kan en slik vaksine potensielt:
- Erstatte årlige influensa- og covid-boostere.
- Beskytte mot nye pandemivirus.
- Hindre bakterielle luftveisinfeksjoner.
- Redusere allergiplager som husstøvmidd-allergi.
- Tenk deg en nesespray om høsten som beskytter deg mot alle luftveisvirus, fra covid og influensa til RS-virus og forkjølelse, og samtidig mot bakteriell lungebetennelse og vårallergier. Det ville forandre medisinsk praksis, sier Pulendran.
Selv om veien fram fortsatt er lang, mener forskerne i USA at funnet kan markere starten på en helt ny æra innen vaksineutvikling.
- Ingen trodde egentlig dette kunne vært mulig, sier Pulendran.