Herold

Økonomiekspert med én klar beskjed til norske småsparere.

Kort fortalt

USA og Israel har startet et storskalaangrep mot Iran, noe som kan påvirke norske småspareres økonomi.

Høyere olje- og gasspriser kan bli resultatet hvis Hormuzstredet stenges, noe som vil påvirke verdensmarkedet.

Eksperter anbefaler å ha en diversifisert portefølje og tenke langsiktig for å håndtere usikkerheten.

Geopolitisk uro påvirker markedene, men langsiktig strategi og bred spredning kan gi stabilitet.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Etter lang tid med anspent stemning mellom Iran og USA/Israel, innledet de to sistnevnte et storskalaangrep mot regimet i Iran lørdag morgen norsk tid. En krig som kan påvirke sparepengene til norske småsparere.

Blant annet på grunn av høyere pris på olje og gass, som vil påvirkes av en eventuell stenging av Homruzstredet, det trange stredet som forbinder Omanbukta med Persiabukta. Her passerer rundt en femtedel av all olje og gass som verden forbruker.

Dersom tankskipene må seile rundt, kan prisene øke drastisk.

Krona styrker seg

På den første børsdagen etter krigen startet, styrker den norske krona seg markant.

I44-indeksen, som måler kronen mot Norges største handelspartnere, ligger nå på 114 poeng, ifølge E24.

Det er det laveste nivået siden januar 2023. Jo lavere nivå, jo sterkere kronekurs.

En euro koster nå 11,20 kroner, ifølge valutakalkulatoren xe.com.

En del av forklaringen på kursøkningen er at oljeprisen har steget kraftig etter at USA og Israel angrep Iran i helga.

- En sterkere oljepris innebærer en oppsving på kort sikt for oss, sier sjefstrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken.

Kronen har også styrket seg mot svenske kroner, ifølge Knudsen.

- Det skyldes nok at man har fått litt svakere økonomiske tall enn ventet fra Sverige, sier han.

Mye usikkerhet

Camilla Vik, investeringsøkonom i DNB, sier til DinSide at vi har noen spennende dager framover for å se hvordan urolighetene slår ut på markedet og hvor langvarig det blir.

- Akkurat nå er det mye usikkerhet, og vi har historisk sett at risikoviljen går ned når det er mye usikkerhet.

Hun anbefaler alle som er usikre om å gå gjennom porteføljen sin.

- En god lærdom er å være forberedt på eventuelle kriser. Tenker du langsiktig og har spredt sparepengene bredt i ulike sektorer, er du bedre rustet, sier Vik.

Har du energi- og tankaksjer i fondsporteføljen din, kan det slå positivt ut på sparingen din. Flere oljeaksjer er kraftig opp mandag formiddag, skriver E24.

Historisk sett slår ikke geopolitisk uro nødvendigvis så kraftig ut i markedene, men når det er i områder med høy oljeproduksjon, kan det slå hardt ut.

- Men Donald Trump har sagt at han ikke ønsker en høy oljepris og det er usikkerhet rundt en eventuelt stenging av Hormuzstredet. Dette vil ha mye å si framover.

- Det viktigste er å holde hodet kaldt og å skille mellom kortvarig og varig støy. I forbindelse med urolighetene i fjor var det mange som kastet kortene selv om beskjeden var å ikke selge i panikk.

Tips oss

Har du innspill til saker om dagligvarepriser, sparing eller skatt? Send oss et tips! 💰

Samtidig viser ferske tall fra DNB at fondskundene stadig selger seg ut av aksjefond som er vektet høyt mot amerikanske selskaper. DNB Teknologi, DNB Global Indeks og DNB USA Indeks var de mest solgte fondene i februar, mens DNB Norge Indeks, DNB Kjernekraft og DNB Europa Indeks var de mest kjøpte.

- En del kunder tar kontakt

Joar Hagatun, porteføljeforvalter i Kron, er enig med Vik i at geopolitisk uro og regionale kriger historisk sett som regel gitt kortsiktig markedsuro, men sjelden varige fall.

- Markedene påvirkes først og fremst når hendelser får konsekvenser for vekst, inflasjon eller energitilgang. Denne gangen ligger nøkkelen i oljemarkedet. En lengre stenging av Hormuzstredet eller større skader på oljeinstallasjoner kan gi et markant hopp i oljeprisen, forteller han til DinSide.

Rundt 30 prosent av verdens oljeproduksjon kommer fra Midtøsten, og mye fraktes gjennom Hormuz. Så lenge energiflyten består, handler dette trolig mest om økte svingninger i markedene, påpeker Hagatun.

- Derfor er vårt råd det samme som før, nemlig å ha en god strategi i bunn gjennom bred spredning i fondene dine, gjerne med både globale og norske aksjer, og tenke langsiktig. Norske aksjer svinger ikke nødvendigvis i takt med resten av verden, noe vi ser et eksempel på nå.

- Hva blir viktig i tiden framover? Hvilke faktorer kan påvirke markedet positivt eller negativt?

- Det viktigste blir om konflikten påvirker oljemarkedet. Høyere olje- og gasspriser hemmer global økonomisk vekst, i kombinasjon med å gjøre jobben vanskeligere for sentralbankene gjennom økt inflasjon.

- Det er også lite ønskelig for Trump med økte bensinpriser inn mot mellomvalget. Vi følger blant annet med på utviklingen i Hormuz og eventuelle angrep på oljeinfrastruktur. Det avgjør hvor alvorlig denne uroen blir.

Trykker på «angreknappen»

Hagatun forteller at en del kunder har tatt kontakt med dem om råd, noe de ofte opplever når overskriftene er dramatiske.

- Det var også eksempler på at folk la inn salgsordre på fondene sine i helgen, men benyttet en nylig lansert «angreknapp» når de fikk minnet seg selv på at strategien sto ved lag. Vårt svar er at det sjelden lønner seg å hoppe av i affekt, men at man heller om noe kan se etter muligheter i urolige tider.

- Er det noen fond som er tryggere enn andre nå?

- Ingen aksjefond er helt risikofrie, men fond med god global spredning og eventuelt en andel norske aksjer gir bedre balanse enn smale temafond eller enkeltmarkeder. For de som ønsker lavere risiko, kan en større andel rentefond være riktig, særlig i lys av at rentene ser ut til å forbli høye lengre enn først antatt.