Herold

Etter å ha levd trekvart århundre, vært i næringslivet i halvt århundre og drevet aktiv politikk i kvart århundre, i Lågendalen, har jeg ikke nødvendigvis lært så mye, men jeg har i alle fall sett mye.

Og hva ser jeg nå? Jo nå ser jeg at en stor del av kommunen er i opprør!

Da Lardal gikk sammen med Larvik for noen år siden, var dette en naturlig, og nødvendig utvikling. Riktignok visste vi at den politiske kulturen i Larvik hadde vært nokså klein helt siden forrige sammenslutning, for snart førti år siden, men vi tenkte at lardølingene kunne være med og bøte på dette. Og med noen av de staute representantene vi sendte utover, så det faktisk ut til at det hjalp litt.

Jeg skjønner at tiden krever endringer.

Og det er politikernes fordømte plikt og sørge for at dette blir gjort. At dette kan være både smertefullt og upopulært, er ikke til å komme forbi, men det er ingen vei utenom. Og da er det overmåte viktig at tingene gjøres på en god og riktig måte.

Administrasjonens oppgave er å legge fram forslag til hva de mener er riktig.

Så tenker jeg at det er barnelærdom at man i en slik krevende prosess involverer alle som blir berørt på en god måte. Jeg ser at en leder erkjenner at nok her kom de litt skjevt ut av hoppkanten. For meg ser det kanskje ut som de rett og slett datt på hoppet. Så er det gode at i hopprenn er det to omganger! Det kan nok være vanskelig og få rettet det helt opp i andre omgang, men mye kan gjøres med en skikkelig sats.

Så var det politikerne da. De har vel ikke vært helt heldig med førstehoppet de heller. Hvor ble det av kommunikasjonen med administrasjonen rundt det som ble lagt fram, og hvordan samhandler man med innbyggere og politiske kollegaer, for å få til gode prosesser og resultater?

Alle har jo som mål og gjøre det beste for innbyggerne, enten de bor i Lågendalen, eller lenger sør.

Så nå får man ta et møte nede på sletta og sørge for at vi får en skikkelig andre omgang, slik at vi innbyggerne, som sitter i dommertårnet, blir fornøyd.