Mister vi kontrollen over krafta, mister vi kontrollen over framtida
Plus
Det er én ting som gÄr igjen nÄr jeg snakker med folk pÄ verkstedet, pÄ byggeplassen, i kantina eller pÄ kaia: StrÞmregninga. Ikke fordi vi er bortskjemte. Ikke fordi vi forventer luksus. Men, fordi strÞmmen er selve grunnlaget for alt vi gjÞr i dette langstrakte arktiske landet.
StrĂžmmen driver industrien. Den holder lyset pĂ„ i barnehagen. Den varmer klasserommene. Den gjĂžr at frivilligheten kan bruke idrettshaller og klubbhus. Den gir trygghet i hjemmene vĂ„re. Derfor er det sĂ„ alvorlig nĂ„r kraftprisene lĂžper lĂžpsk â og nĂ„r nĂ„vĂŠrende og de siste 16 Ă„rs regjeringer, later som om dette er noe vi bare mĂ„ tĂ„le.
For sannheten er enkel: Uten kontroll pÄ kraftprisene mister vi kontroll pÄ Norge.
Krafta var vĂ„r â din og min. NĂ„ er den blitt en handelsvare, kontrollert av noen fĂ„
I generasjoner bygde vi ut vannkrafta for Ä sikre billig energi til folk og arbeidsplasser. Det var et lÞfte mellom staten og folket: Vi bygde landet sammen, og krafta skulle vÊre til vÄr felles fordel.
De siste Ärene har politikere og kraftbransjen gjort noe helt annet:
- De har koblet oss tettere til Europa, og der prisene er skyhĂžye.
- Vi importerer Europeiske priser, selv om 90 % av strĂžmmen brukes i Norge
- De har gjort strĂžm til et produkt som skal selges til hĂžystbydende.
- De har latt utenlandske aktÞrer pÄvirke prisene vÄre.
- De har satt eksport av kraften foran norske arbeidsplasser.
Resultatet ser vi hver mÄned: StrÞmregninger som skremmer vettet av vanlige folk, og bedrifter som vurderer Ä legge ned eller flytte ut.
NÄr krafta blir dyr, blir livet dyrt
HĂžye kraftpriser betyr ikke bare at det blir dyrere Ă„ dusje eller lage middag. Det betyr:
- At industrien ikke tĂžr Ă„ investere.
- At smÄbedrifter mÄ si opp folk.
- At kommunene fÄr mindre penger til barnehager og skoler.
- At frivilligheten mÄ kutte i tilbud.
- At eldreomsorgen presses enda hardere.
Alt dette fordi politikerne har gitt fra seg styringen over noe av det viktigste vi eier. Det er vi folket som eier kraftselskapene og strÞmnettet, men fÄr ikke fordelene av dette.
Norsk eierskap er ikke luksus â det er trygghet
NÄr krafta er pÄ norske hender, og prisene holdes lavere og stabile, skjer det noe godt i hele landet:
- Bedrifter tĂžr Ă„ ansette flere.
- Ungdom fÄr lÊreplass og jobb.
- Kommunene fÄr rÄd til Ä satse pÄ barn og eldre.
- Frivilligheten blomstrer.
- Folk fÄr puste litt lettere i hverdagen.
Det er dette som er det gode livet. Ikke luksus. Ikke overflod. Bare trygghet. Forutsigbarhet. Muligheten til Ă„ leve et vanlig liv uten Ă„ vĂŠre redd for neste strĂžmregning.
Politikken som setter alt dette i fare
NÄr kraftbransjen tjener milliarder pÄ eksport, og politikerne klapper dem pÄ skulderen, er det vi som betaler prisen. Det er arbeidsfolk som mister jobben. Det er familier som mÄ snu pÄ krona. Det er lokalsamfunn som tappes for liv. Det er ikke rettferdig. Det er ikke norsk og slik vÄr felles dugnad for landet skal styres. Det er heller ikke bÊrekraftig.
Norge mÄ ta tilbake kontrollen
Vi trenger en politikk som setter Norge fĂžrst. Som sier klart og tydelig:
- Krafta skal brukes til Ă„ bygge landet, ikke selges bort.
- Prisene skal vĂŠre lavere og stabile for folk og bedrifter.
- Norsk eierskap skal sikre norsk velferd.
- Energ skal vĂŠre en fordel for oss som bor her â ikke en handelsvare for andre.
Uten kontroll pÄ krafta, mister vi kontroll pÄ framtida. Men med norsk styring, norsk eierskap og norsk fornuft kan vi sikre arbeidsplasser, velferd og trygghet for generasjoner framover. Dette er hva dagens regjering setter pÄ spill hver dag de ikke tar dette pÄ alvor.