Rapport: Meiner trusselen mot Europa har vakse
I si Ärlege analyse av forsvarssektoren, skildrar IISS dronekapplÞpet og ein breiare trussel frÄ Russland.
â Trusselen mot Europa, frĂ„ Russland sine langtrekkande vĂ„pen, blir stĂžrre.
Det seier Bastian Giegerich, leiar for Det internasjonale instituttet for Strategiske Studium (IISS), under presentasjonen av den Ă„rlege Military Balance-rapporten.
Ă rets rapport omhandlar viktige utviklingar i forsvarssektoren, som dei europeiske Nato-landa sin innsats for Ă„ auke eigne forsvarsbudsjett.
MÄlet er Ä bli mindre avhengige av USA, etter krav frÄ amerikanarane.
I dag er vi nemleg sÄrbare, Ätvarar Giegerich.
Tips oss!
Har du tips eller innspel til denne eller andre saker? Send oss ein e-post pÄ: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med ein av journalistane.
â Til og med dei mest grunnleggande systema som OWA-dronen Geran-2, Russland sin moderniserte versjon av den iranske Shahed 136, kan treffe mĂ„l pĂ„ tvers av Europa, fortel han.
â Dette understrekar Nato-allierte sitt behov for Ă„ auke investering i missilforsvar, antidronesystem, og langtrekkande presisjonseld.
DronekapplĂžp
Tilgang pÄ effektive, billige dronar har blitt avgjerande for kven som har overtaket langs frontlinja i Ukraina.
I 2025 har dei russiske produsentane klart Ă„ halde tritt med dei ukrainske, ifĂžlge IISS.
â Ettersom den nĂŠraste drapssona har blitt fylt av smĂ„ dronar, og begge sider justerer taktikkane sine deretter, har Russland auka fokuset sitt pĂ„ den midtre angrepssona, som har mange mĂ„l, seier Giegerich.
â Det er lite som tyder pĂ„ at Russland si emne til Ă„ fortsette krigen mot Ukraina er svekka i sitt femte Ă„r. Og den breiare trusselen mot Europa veks, gjentek han.
Innan 2030 vil Russland ha tilgang pÄ nok soldatar og materiell til Ä nÄ mÄlet sitt om ein utvida styrkestruktur, meiner IISS-ekspertane.
25 billionar pÄ forsvar
Det samla globale forsvarsbudsjettet auka med 2,5 prosent i fjor, til 25 billionar, heiter det vidare i rapporten.
USA hadde framleis pÄ lang veg det stÞrste forsvarsbudsjettet, pÄ 8,6 billionar kroner. Dette trass i at det minka vesentleg frÄ Äret fÞr.
â PĂ„ amerikansk side er trenden i noko grad forvridd av det store militĂŠre bistandsprogrammet som USA innfĂžrte i 2024, seier Ăžkonom Fenella McGerty i IISS.
â PĂ„ grunn av militĂŠrbistanden til Ukraina, Israel og Taiwan det Ă„ret, blei det openbert redusert i 2025.
I det store biletet har det vore lite endring i det amerikanske forsvarsbudsjettet, seier McGerty, medan dei europeiske har gÄtt vesentleg opp.
Ho reknar med at budsjetta kjem til Ă„ auke med 9 prosent i lĂžpet av det kommande Ă„ret.
Kina i femte generasjon
Forsvarsbudsjettet pÄ andre plass globalt var det kinesiske, pÄ 2,4 billionar kroner, og deretter det russiske, pÄ 1,78 billionar.
Kina har hatt sÊrleg framgang i si lansering av femtegenerasjons jagarfly, heiter det i rapporten, som slÄr fast at militÊret sine fÞrste Shengyang J-35A blei operasjonelle i lÞpet av 2025.
Jagarflya blei lanserte som del av Beijing sitt mÄl om Ä konkurrere med amerikanske stealth-kapasitetar.
Dersom opplysingane til IISS stemmer, har Kina no to typar stealth-jagarfly som er operasjonelle - J-35A og J-20.
Av sistnemnde har det no blitt produsert fleire enn 300, skriv instituttet.