Herold

NRK Dagsrevyen 21s innslag fra Vegårshei 25. februar viste hvordan et vindkraftprosjekt på en grell måte kan virke negativt og splittende i et lokalsamfunn. Dette har dessverre skjedd flere steder.

For rundt ti år siden var holdningen til vindkraft svært positiv, med tilslutning fra opp mot 70 prosent av befolkningen.

Siden har støtten stupt bratt.

Og det er ikke så rart, ref. denne grafen:

I 5-årsperioden 2017-2021 fikk folk landet rundt for alvor se og oppleve hva vindkraft i realiteten betyr. Naturrasering, tapte friluftsområder, visuell forurensing, støy, både hørbar støy og infralyd, skyggekast og iskast, fugledrap og insektdød.

I tillegg er det kommet stadig mer kunnskap om utslipp fra vindturbiner av «evighetskjemikalier» (PFAS) og om avskalling av mikroplast og nanoplast fra turbinvingene. Spesielt mikroskopiske, små nanoplast-partikler spres med vinden langt ut over selve planområdet for vindkraftverket. Partiklene går via drikkevannskilder og annen natur inn i næringskjedene og gir helseeffekter som er klart negative men lite undersøkt.

I tillegg viser både norske og svenske analyser store verditap for hus og hytter som får vindkraftverk i nærheten. Som eksempel på det siste kan det vises til en konkret analyse av hva Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energis planlagte vindkraftverk i Vegårshei vil gi av reduserte eiendomsverdier. Analysen er basert på Menon Economics analysemodell for verditap for hus/hytter inntil 10 kilometer fra et vindkraftverk.

Analysen for verditap i Vegårshei viser et samlet verditap for hus og hytter innenfor en avstand på 10 kilometer på over 193 millioner kroner, noe eierne ikke vil få noen kompensasjon for. I gjennomsnitt vil alle boliger og hytter i dette området få over 100 000 kroner i verditap. De 38 boligene innenfor 1 km fra vindkraftverket vil i snitt få cirka 374 000 kr i verditap.

Et annet forhold det gjerne snakkes lite om fra utbyggerne, er hvem som skal betale for nødvendig nettkapasitet som vindkraftverket utløser. Et interessant eksempel på dette er fra vindkraftverket Guleslettene i Gulen kommune i Sogn. TV2 laget før oppstarten en reportasje om de økonomiske effektene av dette vindkraftverket.

Den kraftlinjen Guleslettene vindkraftverk utløste, ble bygd av det lokale nettselskapet. Utbyggeren av vindkraftverket måtte ikke betale noe av kostnaden, mens innbyggerne i kommunen fikk økt nettleie på til sammen 3,5 millioner kroner hvert år. Til sammenligning viste TV2 til at kommunen ville få 2 millioner kroner i eiendomsskatt, en skatt som reduseres i takt med at verdien av vindkraftverket nedskrives.

Da utbyggeren Eidsiva/Hafslund/Skagerak presenterte prosjektet sitt på kommunens folkemøte på Vegårshei 26. januar i år, ble ikke nettkostnadene nevnt av utbygger, hverken størrelsen eller hvem som skal betale for kostnaden. Det er all grunn til å anta linjekostnadene som nødvendigvis blir utløst, vil bli belastet innbyggerne over nettleien.

Etter endringene i plan-og bygningsloven i 2023 kan det ikke settes i gang konsekvensutredning eller konsesjonsprosess for et vindkraftverk uten at kommunestyret gjennom et arealplanvedtak åpner for disse prosessene. Dersom kommunestyret ikke gjør et slikt vedtak, er et aktuelt prosjekt dermed avvist i den aktuelle kommunen. I denne tidligfasen har kommunene en reell vetorett mot vindkraftprosjekter.

Hvis en kommune derimot gjør et arealplanvedtak som åpner for konsekvensutredning og konsesjonsprosess, har ikke kommunen senere noen reell vetorett mot prosjektet. Uansett hva konsekvensutredningen måtte avdekke! Staten, ved kommunalministeren, kan på et hvilket som helst tidspunkt annullere et vedtak i kommunestyret om å stanse prosessen. Dette er fastlagt i klartekst i regjeringens «Veileder for utbygging av vindkraftverk». I denne veilederen står blant annet dette:

«Det er Kommunal- og distriktsdepartementet, som øverste planmyndighet, som beslutter om statlig plan skal benyttes. Beslutningen bør tas i samråd med berørte kommuner, men det er ingen forutsetning for bruk av statlig plan at det er enighet med kommunen. Beslutning om statlig plan kan tas når som helst i planprosessen. Beslutningen kan ikke påklages.»

Den folkelige motstanden mot vindkraft landet rundt har til nå stoppen alle nye konsesjonssøknader etter at den siste konsesjonen ble endelig godkjent i 2017.

Hvis innbyggerne i Vegårshei ikke vil ha vindkraft i kommunen, er eneste sikre måten å hindre det på, at kommunestyret ikke gjør et arealplanvedtak som åpner for konsekvensutredning. Gjøres det et slikt vedtak, vil et senere vedtak i kommunestyret om å stanse prosjektet kunne settes til side av kommunalministeren.

Og som det står i veilederen: Beslutningen kan ikke påklages.