Herold

I en nylig kronikk hevder styret i det kommunale oppgavefellesskapet for Helseplattformen at systemet er en suksess for kommunene. De viser til bedre samhandling med sykehusene og en tryggere hverdag for pasientene.

Det er forståelig at kommuner som allerede har investert tungt i løsningen ønsker å løfte fram positive sider. Men når man leser Vista Analyserapporten som kronikken bygger på, blir det tydelig at bildet er langt mer sammensatt – og at kost – nytte fortsatt er udokumentert.

Et glansbilde som skjuler realitetene

Vista Analyse slår uttrykkelig fast at rapporten ikke vurderer om fordelene overstiger ulempene, og at den ikke er en samfunnsøkonomisk analyse. Den beskriver kun situasjonen slik den framstår i dag. Likevel brukes den som bevis for at systemet er vellykket. Det har rapporten ingen dekning for.

Kronikkforfatterne viser også til slagordet «én innbygger – én journal», et uttrykk som ofte brukes uten å nevne at regjeringen allerede i 2016 konkluderte med at en nasjonal felles journal ikke var gjennomførbar. Ambisjonen ble lagt bort som konkret prosjekt.

Gevinstene er få – utfordringene er mange

Rapporten dokumenterer riktignok bedre samhandling mellom sykehus og kommuner, særlig gjennom sanntidsinnsyn i planer og prøvesvar. Det er en gevinst som ikke skal undervurderes. Men det er også den eneste gevinsten som er tydelig dokumentert.

Samtidig peker rapporten på alvorlige utfordringer: lav brukervennlighet, redusert effektivitet for helsepersonell og betydelige kostnader ved implementering og drift. Riksrevisjonen har tidligere konkludert med at innføringen har vært sterkt kritikkverdig, truet pasientsikkerheten og blitt langt dyrere enn forutsatt.

Når oppgavefellesskapet likevel omtaler Helseplattformen som en helhetlig suksess, uten å vise til konkrete eksempler utover kommunikasjonen med sykehuset, blir det et problem. Kommunene mangler fortsatt dokumenterte gevinster internt – mellom egne etater, nivåer og tjenester.

Systemet har fortsatt svakheter i legemiddelmodulen, arbeidsflyt og brukervennlighet, noe som rammer både ansatte og pasienter. Og utviklingsarbeidet som skulle sikre at systemet faktisk støtter kommunenes behov, er i liten grad synlig.

Halvparten har sagt nei

Det er også påfallende at kronikken ikke nevner at fastlegene fortsatt står utenfor løsningen, og at halvparten av kommunene i Midt-Norge har valgt bort Helseplattformen.

Dermed er informasjonskjeden ufullstendig, og kommunene må fortsatt håndtere dobbeltarbeid og manuelle prosesser. Dette er et strukturelt problem som direkte reduserer nytteverdien av systemet.

Kostnadene er høye – gevinstene uklare

Samtidig betaler kommuner som Ålesund rundt 15 millioner kroner i året for et system som fortsatt mangler dokumenterte gevinster. Til sammenlikning betaler kommuner i Helse Sør-Øst en brøkdel for sine journalsystemer – løsninger som er modne, stabile og fullt integrert med fastlegene. Når kostnadsnivået i Midt-Norge er så mye høyere, burde kravene til dokumenterte gevinster være tilsvarende strenge.

Ærlig beslutningsgrunnlag

Kommunene fortjener et helhetlig og realistisk beslutningsgrunnlag. Det får de ikke gjennom selektive kronikker. Før flere kommuner binder seg til en av de største digitale investeringene i norsk helsevesen, må det foreligge en reell kost – nytteanalyse, dokumenterte interne gevinster og en plan for hvordan systemet faktisk skal støtte kommunenes egne tjenester – ikke bare samhandlingen med sykehusene.

Statsgodkjent habilitet?

Kommentaren inneheld vesentlege faktafeil og forenklingar som det er nødvendig å rette opp

Rekk opp handa dei som kjenner seg ansvarleg for Helse Møre og Romsdal