Verden peker på nord – nå må vi greie det samme på Svalbard
Privat næringsliv er samfunnets ryggrad. Rammevilkårene i Longyearbyen må styrkes.
Europeisk sikkerhetspolitikk er endret. En konsekvens er EU som oppdaterer sin arktiske strategi, med høringsfrist 16. mars. Hva gjør Norge for å sikre norsk suverenitet på 78 grader nord?
Fremdeles altfor lite. Lokalstyret i Longyearbyen, NHO og næringslivet har lenge etterlyst oppgradering av grunnleggende infrastruktur. Mangelen på rent vann i Longyearbyen er bare et symptom. Hvis ikke tiden er inne for et infrastrukturløft nå – når da?
Privat næringsliv er bærebjelken i Longyearbyen. En fersk ringvirkningsanalyse viser at reiselivet alene understøtter over 1 000 årsverk og skapte verdier for mer enn 1,1 milliarder kroner i 2024. Dette er grunnlaget for et levende samfunn med arbeidsplasser, tjenester, beredskap og bosetting.
Samtidig vokser bredden i det private næringslivet. Antallet private bedrifter har økt kraftig siden 2015. Reiselivet står for 35 prosent av verdiskapingen, men logistikk, teknologi, forskning og privat tjenesteyting bidrar også. Summen av dette gjør privat næringsliv til en varig samfunnsbærer – i tråd med myndighetenes egne ambisjoner for Svalbard. Her understrekes næringslivets rolle som virkemiddel for å nå de svalbardpolitiske målene.
Når rammevilkårene svikter, svekkes både lokalsamfunn og norsk tilstedeværelse. Uten et velfungerende privat næringsliv forvitrer grunnlaget for bosetting, tjenester, rekruttering og et synlig Norge i nord.
Derfor må Longyearbyen ha:
- Trygg og forutsigbar energi
- Fungerende logistikk og infrastruktur
- Tilgang på bolig for ansatte og deres familier
- Et kostnadsnivå som gjør det mulig å bo og virke på Svalbard
Svalbard-politikken har ligget fast uansett regjering: Longyearbyen skal være et robust norsk familiesamfunn. Da må ambisjonene gjenspeiles i politikken. Skal utviklingen fortsette, må myndighetene sikre rammer som gjør det mulig for privat næringsliv å fungere. Det betyr stabil energiforsyning, forutsigbare rammer for havn og transport, og en boligpolitikk som gir plass til arbeidskraft og barnefamilier – innenfor økonomisk bærekraftige grenser.
Dette er ikke store krav. Det er helt grunnleggende for at Longyearbyen skal fungere – i dag og i framtiden.
Et livskraftig Longyearbyen hviler på et sterkt privat næringsliv. Nå må rammevilkårene opp på et nivå som samsvarer med den samfunnsrollen næringslivet faktisk har.
Det er på høy tid at politikken følger ambisjonene.