Herold

Ida Therese Pettersen (36) vil at jobb skal være en like naturlig del av livet som familielivet. Hun tok derfor konkrete grep for å få mer tid sammen med familien og større frihet i hverdagen.

Oppsummering 'Kort forklart'

(Romerikes Blad): Dagen starter med levering i barnehage, etterfulgt av en drøy halvtimes pendling til jobb.

Etter kontortid venter familielivet med henting, middag og leggetid.

For å få hverdagen til å gå opp og leve det livet hun ønsker, trengte Ida Therese Pettersen mulighet for hjemmekontor.

Hun ble derfor overrasket over arbeidsgivere som nektet dette.

Løsningen ble å starte for seg selv.

Men for å skille jobb og fritid, har 36-åringen innført konkrete grep.

– Uforståelig

– Jeg hadde lyst til å være mer med barna mine og mannen min, sier Ida Therese.

Etter mange år i arbeidslivet, senest som daglig leder i et markedsføringsbyrå i Oslo, kom Ida Therese Pettersen til et veiskille under sin andre foreldrepermisjon.

Hun har aldri likt uttrykket «work-life balance» og vil omformulere det til «life balance».

– Jeg vil leve livet mitt like mye på jobb som hjemme, og mener jobb er noe som skal være en like naturlig del av livet som tid med familien.

Hjemmekontor noen ganger i uken gir større mulighet for dette, mener 36-åringen.

Hun reagerte derfor da hun fikk inntrykk av at flere arbeidsgivere, som hun var på intervju hos, ikke åpnet for denne muligheten.

– Jeg tenkte: Hvorfor det? For meg er det veldig uforståelig.

Milliardær avvist av golddigger

– Aldri et godt argument

I et innlegg på LinkedIn undret hun seg over hvorfor noen arbeidsgivere ikke ville tilby hjemmekontor.

– Jeg kalte det «et rødt flagg» fordi jeg aldri får et godt argument. Jeg skjønner at det bygger kultur, men får følelsen av at det mest handler om å ha kontroll på folk som er på jobb.

Hun trives med kolleger, diskusjoner og fysiske møter, men setter også pris på arbeidsro, rolige morgener og hjemmekontor.

– Det gir en ansvarsfølelse, mer fleksibilitet og større effektivitet på hjemmekontor, sier hun.

Mangel på tilpasning i arbeidslivet tror hun kan koste arbeidsgivere dyrt.

– Hvis man ikke kan tilpasse seg at vi er ulike, tror jeg man mister mange gode hoder på veien.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=81076

Deler opp dagen

Ida Therese valgte å starte markedsføringsbyrået «Våge Marketing» for å bidra lokalt på Romerike.

– Det handler om å våge og satse, våge å ta plass og våge å bygge relasjonene man trenger.

Nå styrer hun også hverdagen selv.

Men for å få hverdagen som selvstendig næringsdrivende og småbarnsmor til å gå opp, har Ida innført strenge rutiner.

Hun har innført en slags «soneinndeling» av dagen:

• Bestemt arbeidstid: Ida starter ofte arbeidsdagen rundt klokken ti, etter barnehagelevering og trening.
• Den hellige sonen: Mellom klokken 16 og 19 er det totalforbud mot skjerm og jobb. Da besvarer hun ingen telefoner eller meldinger.
• Kveldsøkt ved behov:Etter at barna er lagt, kan hun logge på igjen dersom hun har ny inspirasjon eller oppgaver som må ferdigstilles.

– For å skille jobb og privatliv hjemme, anbefaler jeg et kontor eller en bestemt krok. Det er viktig å være tro mot rammene man har satt seg, sier hun og viser til sin «soneinndeling».

Omfang varierer

Rundt 42 prosent av yrkesaktive i Norge bruker hjemmekontor i en eller annen grad, ifølge SSB.

Men muligheten for hjemmekontor avhenger av hva den enkelte arbeidsgiver mener er best for seg.

– Dette er arbeidsgivers styringsrett, og er en viktig del av hvordan norsk arbeidsliv fungerer, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO.

Hun påpeker at pandemien og nye digitale verktøy har muliggjort hjemmekontor på en helt ny måte enn tidligere.

– Mange arbeidstakere ønsker fleksibilitet, men hjemmekontor kan utviske skillet mellom jobb og fritid. I tillegg er fysisk tilstedeværelse viktig for å bygge bedriftskultur og arbeidsmiljø.

Melsom mener hjemmekontoret er kommet for å bli, men understreker at omfanget vil variere mellom ulike bransjer og bedrifter.