Herold

Den eneste skatten der kommunene kan bidra til omfordeling og styrket velferd, er eiendomsskatten, som er den eneste skatten som i sin helhet går direkte til kommunene.

I sitt innlegg 21. november; «Eiendomsskatten – en viktig regning for et stort privilegium», tilbakeviser Teis L. Gregersen påstander framført av redaktør Fred C. Gjestads i kommentar 18. november; «Derfor bør eiendomsskatten reduseres». Gregersen påpeker, med grundig argumentasjon, blant annet at Gjestads oppfatning om at eiendomsskatten er usosial og en «dobbeltbeskatning» ikke er godt begrunnet.

Eiendomsskatten – en liten regning for et stort privilegium

Gregersens budskap er at innbyggerne, etter evne og gjennom velferdsstatens skattefinansiering, i felleskap må bidra til tjenesteytingen som kommunen har ansvar for, og som er vesentlig for den enkeltes og alles felles velferd. Gjestads kommentar føyer seg derimot inn i en utbredt holdning, blant innbyggere og folkevalgte, om at det norske skattenivået er for høyt. Argumentasjonen for lavere skatter har, påfallende nok, utviklet seg parallelt med økt privat velstand og bedre lønnsomhet i næringslivet. Eksempler på denne utviklingen er at arveavgiften er avskaffet, at formuesskatten er undergravd og at selskapsskatten (skatt på bedrifters overskudd) er sterkt redusert. Denne siste skatten ble i 1991 redusert fra 50 prosent til 28 prosent. Under Solbergregjeringa falt prosentandelen ytterligere, til 22 prosent. Tilsvarende er personbeskatningen redusert, da også med resultat at de mest velbemidlede kommer best ut av det, særlig de aller rikeste. Det er også de mest velstående som har størst fordel av lav, eller ingen, eiendomsskatt, ettersom disse også er i besittelse av de største og dyreste eiendommene. Skattereduksjonene har blitt innført under borgerlig flertall, men er videreført under regjeringer ledet av Arbeiderpartiet. Opposisjonspartier til venstre har påvirket for større omfordeling, men har i større grad enn ved skatteendringer oppnådd denne omfordelinga gjennom reduserte egenbetalinger for tjenester innen helse, barnehage og skole.

Hjemmet skal ikke være en skattemaskin: Derfor bør eiendomsskatten reduseres

Den eneste skatten der kommunene kan bidra til omfordeling og styrket velferd, er eiendomsskatten, som er den eneste skatten som i sin helhet går direkte til kommunene. Som det heter på Nes kommunes hjemmeside: «Eiendomsskatten er en viktig inntektskilde for å opprettholde gode kommunale tjenester som skole, barnehage, pleie- og omsorgstjenester, vedlikehold av veier, parker og andre tilbud som kino og bibliotek». Denne teksten må jo snart fjernes ettersom de borgerlige samarbeidspartiene vil avvikle denne skatten. Gregersen viser i sitt innlegg til at kommunedirektøren i sitt budsjettforslag har foreslått «å kutte eiendomsskatten». Det gjør han jo ikke av eget initiativ, men fordi samarbeidspartiene vil det. Ingen kommunedirektører i vil foreslå å redusere en kommunes inntekter på denne måten. I Lørenskog har det kommet så langt at kommunedirektøren har lagt fram et budsjett som han ikke kan anbefale fordi budsjettet vil ha store negative konsekvenser for befolkningen. Årsaken til at kommunen har kommet i denne situasjonen er at det ikke skrives ut eiendomsskatt for boliger (kun for næring). Nå vil det skje, etter at Høyre og Arbeiderpartiet har endret mening om skatten.

Nes kommunes inntekt fra eiendomsskatt var i 2023 48,6 millioner kr. Etter samarbeidspartienes første budsjett etter valget var summen i 2024 redusert til 37,9 millioner. Budsjettforslaget for 2026 angir 26 millioner kr. Nes kommune har for øvrig innrettet skatteberegningen veldig forsiktig. Eigedomsskattelova fastslår at beregningen av skatt skal gjøres for 70 prosent av takst, men det er angitt at en reduksjonsfaktor på 30 prosent kan benyttes. I tillegg til denne har kommunen vedtatt en lokal reduksjonsfaktor på 20 prosent. Etter at det opprinnelig var mulig å ta inn 7 promille av skattegrunnlaget, ble denne satsen under Solbergregjeringa redusert til 4 promille. I Nes kommune har denne, for boliger, vært satt til 2,25 promille og 1,5 promille for næringseiendommer, i år. Neste år blir satsen enda lavere.

Fordi kommunenes tjenester svekkes er det veldig uklokt å fjerne eller redusere inntektene som eiendomsskatt gir. De basale tjenestene innen helse, pleie- og omsorg, skole og barnehage er alltid underfinansierte. Oppgaven for de folkevalgte burde være å sørge for at gapet mellom behov og budsjett blir minst mulig.