Herold

Den tiltalte idrettslederen bygde metodisk opp en særlig tillit som beskyttet ham mot mistanke.

Mandag starter rettssaken mot en tidligere idrettsleder i 30-årene i Agder tingrett. Saken berører hele lokalsamfunnet i Lyngdal, et samfunn preget av sterke bånd, dugnadsånd og høy mellommenneskelig tillit.

I denne saken er det i liten grad snakk om å avklare hvorvidt tiltalte er skyldig.

Bortsett fra at tiltalte nekter for et fysisk overgrep, er det meste er allerede erkjent.

Retten vil derfor i mindre grad gå gjennom de enkelte tiltalepunktene for å etablere skyld. Det rettssaken derfor i hovedsak vil handle om, er oppreising for de fornærmede, straffeutmåling og det sentrale spørsmålet om forvaring.

De sakkyndige psykiaterne vil spille en nøkkelrolle i å avgjøre om tiltalte har en underliggende personlighetsforstyrrelse eller pedofil legning som krever at samfunnet vernes gjennom en forvaringsdom.

Hvis de sakkyndige konkluderer med at tiltalte har en grunnleggende personlighetsbrist eller pedofil legning som medfører høy fare for gjentakelse, vil spørsmålet om forvaring bli reist.

Dette er ikke en tidsbestemt straff på samme måte som fengsel, men forvaringen kan forlenges så lenge samfunnet mener behov for beskyttelse eksisterer.

En endelig plassering av ansvaret

En rettssak er fra samfunnets side også ment som en måte å sette punktum på. Ikke slik at sårene blir borte, men det blir et før og et etter som kan brukes til å komme videre.

For ofrene er rettssaken en viktig arena for å få plassert ansvaret offisielt. Dette er en del av den psykologiske oppreisingen. Ved at rettssystemet setter ord på de systematiske svikene, kan også pårørende og idrettslaget bearbeide følelsen av svikt, vantro og den lammende usikkerheten på om de burde sett tegnene tidligere.

Det som har kommet frem i etterforskningen i 2024 og 2025, tegner et bilde av en gjerningsperson som har operert etter en metodikk som er karakteristisk for serieovergripere.

Ved å fremstå som en prisvinnende og selvoppofrende trener, bygde han opp en særlig tillit hos foreldre som beskyttet ham mot mistanke.

Det som i nesten alle sammenhenger er Lyngdals store styrke – et sterkt tillitsbasert samfunn – ble en struktur som tiltalte grov utnyttet til egen fordel.

Et angrep på vårt tillitsbaserte samfunn

Det ekstraordinære i Lyngdal er at det er andre gang på få år at en idrettsleder avsløres som seksuell overgriper. I juni 2022 ble en fotballtrener i 20-årene dømt til to år og seks måneders fengsel for seksuelle overgrep mot gutter og jenter i 14-16-årsalderen.

Saken har derfor vært en særlig tung belastning for Lyngdal. Vår felles utfordring er at vi må ikke la denne saken føre til mindre tillit i et lite samfunn. Tillit er Lyngdals kanskje viktigste kapital.

Effekten må derfor ikke bli at foreldre blir mer skeptiske til å sende barna på trening, eller at terskelen for å påta seg frivillige verv blir høyere. Det vi må gjøre, er å bygge inn bedre kontrollmekanismer og legge bedre merke til de røde flaggene.

Det som er helt klart er at overgripere ikke kan operere uten å legge igjen tydelige spor. Vi må bygge systemer som evner å fange opp disse sporene.

Saken vil fungere som en smertelig gjennomgang av hvordan frivillige organisasjoner må rigge sine sikkerhetsrutiner for å fange opp pedofile som opererer med «tillitsskjold».

I etterkant av rettssaken må det derfor komme et mye bedre regelverk for interaksjon mellom trenere og barn. Det er åpenbart at trenere ikke kan kommunisere én-til-én til en med barn i sosiale medier. Som foreldre må vi også samtale med barna våre om hva som skjer på trening.

Dette er Lyngdal-saken

Etterforskningen, som ble trappet opp gjennom 2024 og utvidet med nye alvorlige forhold i 2025, danner grunnlaget for hovedforhandlingene som nå skal gå over fire uker. Trolig vil mye av forhandlingene gå for lukkede dører i Agder tingretts lokaler på Gåseholmen i Farsund.

To av de tre bistandsadvokatene i saken, Lill Kristin Nilsen og Knut Henning Larsen, har bedt om at hovedforhandlingene mot den tiltalte mannen i 30-årene går for for lukkede dører. Hovedbegrunnelsen er selvfølgelig at mange av de fornærmede er mindreårige og i en særlig sårbar posisjon.

Det skal veies mot at vi alle har behov for å vite hva som har skjedd og hvorfor det skjedde.

Sakens omfang