Overlever mot alle odds: – Dømt til å mislykkes
Plus
På tross av Coops eldgamle modell har de klart å være først med flere nyvinninger.
Coop har fått kritikk for høye direktørlønninger og ineffektiv drift som gjør maten dyrere.
I tillegg er det blitt reist kritikk mot eierskapsmodellen. Coop skryter av å være eid av kundene sine. Men nesten ingen av over to millioner medlemmer velger å stemme.
Men nå får dagligvaregiganten støtte og skryt for nyvinninger.
– Dømt til å mislykkes
Historiker og Coop-forsker Espen Ekberg mener Coop på mange måter har overlevd mot alle odds.
– Den dominerende teorien om selskapsstyring sier at en virksomhet som ikke har aktive eiere, som holder ledelsen i ørene, den er dømt til å mislykkes, sier Ekberg.
Påske-priskrigen: Kiwi og Extra kutter prisene
Hos Rema 1000 og Kiwi-eier Norgesgruppen er det henholdsvis Reitan-familien og Johannsson-familien som holder direktørene i ørene.
Men hos Coop er det medlemmene som er eierne. Der er de aller fleste passive. Over 98 prosent lar være å stemme i Coop-valgene der representanter til årsmøtene velges.
– Det vil være sånn at ledelsen vil ha noen interesser. Mens eierne har andre interesser. Lederen vil ha høy lønn, de vil bygge imperier, mens eierne vil ha høy avkastning. Der er det en konflikt, sier Ekberg.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=487360
Lederlønninger på over 75 millioner
Og nettopp når det gjelder lederlønninger har Coop gjentatte ganger fått kritikk. I en fersk oversikt i Nettavisen nylig gikk det fram at lønnspakkene til 22 Coop-sjefer er på over 75 millioner kroner til sammen.
Coop har også kostnader knyttet til å drive de 57 samvirkelagene de består av rundt om i landet. I hvert av disse holdes det et eller to årsmøter og i tillegg er det regionsrådsmøter. De fleste lagene er nemlig delt opp i flere regioner.
Panterekord hos Eivind: Mottok over tre millioner enheter
– Det koster nok litt, men det er prisen man betaler når man velger å drive som et samvirkelag, sier Ekberg.
- Coop ønsker å være organisert på en annen måte enn de andre aktørene. Det er et bevisst valg, og så lenge de ønsker å være et samvirke, er det en kostnad de er villige til å ta, sier han.
Selv om det legger press på kostnadene forsvarer Ekberg systemet.
– Jeg ser egentlig ikke noe problem med det. Hvis man synes prisene blir for høye i Coops butikker, kan man jo bare handle et annet sted.
– Et problem for legitimiteten
Coop skiller seg ut sammenlignet med de andre dagligvarekjedene ved at de betaler et kjøpeutbytte til medlemmene. I de fleste Coop-lagene er dette på en prosent av hva man handlet for året før. Men i noen lag er det både tre, fire og helt opp til fem prosent.
Hva utbyttet skal være bestemmes i prinsippet av medlemmene. Men svært få medlemmer deltar i medlemsdemokratiet. Nettavisens oversikt viste at knapt to prosent av de som kan stemme, velger å gjøre det.
– Man kan jo si at det blir et problem for legitimiteten til Coop, som en demokratisk organisasjon, når bare to prosent faktisk stemmer, sier Ekberg.
– Samtidig er det formelt sett et demokrati, og den strukturen opprettholder de. Det synes jeg de bør fortsette med.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=80136
Norge og Norden skiller seg ut
Ekberg forteller at Norge er et av ganske få land der Coop fortsatt står sterkt.
– Denne formen for alternativ handel vokste seg sterk fram mot andre verdenskrig, for så å falle i mange land da moderne kjededrift som Tesco tok over. Private kjeder utkonkurrerte kooperasjoner som Coop mange steder, men ikke i Norden, og særlig ikke i Norge og Finland. Her har Coop fortsatt store markedsandeler, sier han.
– Hva mener du er grunnen til at Coop fortsatt står sterkt i Norge?
– De kooperasjonene som lyktes, var de som var mest kommersielt orientert. Mens den britiske kooperasjonen var tett koblet til arbeiderbevegelsen, favnet Coop i Norge både bønder og Venstre-folk. De som lyktes, var de som drev fram innovasjoner, sier Ekberg.
Ekberg mener Coop har vært i førersetet på flere nyvinninger i dagligvarebransjen.
– De var først med selvbetjening, supermarkeder, og hypermarkeder som Obs. Coop var tidlig ute med å slå sammen kjøpmenn og grossister til en helhetlig kjede i Norge.
– I tillegg har de brukt medlemskapet som en strategisk ressurs for å skape lojalitet. De lanserte sitt elektroniske medlemskort tidlig på 90-tallet, lenge før de andre kom etter, sier Ekberg.
Medlemstallet vokser raskere nå
I dag er Coop nummer to i norsk dagligvare, større enn Rema 1000, men mindre enn Kiwi-eier Norgesgruppen.
– Coop overlever først og fremst fordi de driver gode nok butikker til at folk vil handle der. Medlemstallet vokser faktisk fortere nå enn for 25 år siden, så mange må jo synes det er greit, sier Ekberg.
– Kan det skyldes at de overlever fordi det er for dårlig konkurranse? Både Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet mener konkurransen er for svak.
–Det er sant at det i en del kommuner og områder er svak konkurranse, og Coop står sterkt i mange av disse områdene som er tynt befolket, sier han.
– Men man kan også snu på det: Coop drives etter en formålsparagraf som gjør at de kan ta seg råd til å holde butikker åpne i enkelte lokalsamfunn. Siden de ikke er drevet av maksimal profitt, kan de tillate at enkelte butikker går med underskudd så lenge helheten går i pluss, sier Ekberg.
https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=144076