Herold

Sigurd var født i 1948 og vokste opp på garden Thorsheim som eldst i en søskenflokk på fire brødre. Han var opptatt av idrett og friluftsliv helt fra han var liten.

Det var langrenn som ble idretten hans og etter hvert ble det mye sølvtøy å pusse i Thorsheim. Med tiden ga han seg med toppidrett og begynte i deltidsstilling i kommunen som Alvdals første kulturkonsulent. I 1983 overtok han hemgarden og drev med mjølkekyr helt frem til han ble pensjonist.

Sigurd var veldig glad i bygda si og var en pådriver og ildsjel for et utall kultur- og idrettsaktiviteter gjennom hele livet. Og ikke minst var han svært opptatt av Kjell Aukrust.

Han så tidlig hva Aukrust betydde for Alvdal, og hva Alvdal betydde for Aukrust. Etter den store togdåpen av Solan og Ludvig i 1985 begynte Sigurd å tenke på hvor viktig Kjell Aukrust var for bygda og om det kunne la seg gjøre å lage noe som ville gi’n Kjell den anerkjennelsen Sigurd sytes han fortjente.

Ideen om Aukrustmonumentet ble tent og Sigurd hadde god kontakt med Kari og Kjell. Det ble etter hvert mange turer til byen i forbindelse med både finansiering og annet angående saken. Og i mange år kjørte Sigurd sekk på sekk med langpotet til byen som takk for gode samarbeid.

Arbeidet gikk sin gang og i 1989 ble monumentet med Kjell, Solan og Ludvig avduket til stor jubel og ståhei. I talen sin den dagen takket Sigurd alle bidragsytere og medhjelpere.

I dag er det vi som skal takke Sigurd, det var han som var initiativtager og pådriver og som fikk Aukrustmonumentet realisert og som i sin tur sådde tanken om et Aukrustsenter.

Sigurd satte veldig stor pris på Kari og Kjell og Kari og Kjell satte veldig stor pris på Sigurd. Denne gode relasjonen skapte et tillitsforhold som hadde stor betydning for etableringen av Aukrust i Alvdal. Avtaler ble inngått, Aukruststiftelsen ble opprettet og tanken om Aukrustsenteret begynte å ta form.

Innsamlingsaksjonen «Tak over huet» ble startet opp og prosjektet gikk sin gang helt til kong Harald åpnet Aukrustsenteret 23. mai 1996. Og Sigurd, …. Ja, han var en pådriver og delaktig hele tiden.

Sigurd hadde mye moro og glede av å være i Aukrustmiljøet, f.eks. i Aukrustsenterets venner når han og fjøsnissen Nystumoen med Guds fred og lys over dagen var på audiens hos kongen. Sigurd var sosialt anlagt, han var humørfylt og trivelig å omgås og hadde en egen evne til å få til god stemning.

Aukrustinteressen og engasjementet for bygda si beholdt han helt til det siste.

Vi har mye å takke Sigurd for og er svært takknemlig for alt han var delaktig i og for den han var.

Vi lyser fred over Sigurd Thoresen sitt gode minne.