Herold

Du forsøker å minne medpassasjeren om den sosiale kontrakten: Gjør plass for meg umiddelbart etter at bussen stanser på neste stopp, slik at jeg kommer meg av før den kjører videre!

Varaordfører Julianne Ofstad (Frp) har den siste uken stått midt i en stor konflikt om hvem som skal lede lokallaget videre. I et «sliding doors»-øyeblikk ble hun lørdag valgt til ny fylkesleder i partiet, etter først å ha vært helt utelatt fra valgkomiteens innstilling.

Men hun har også tatt tak i et annet sliding doors-problem som trolig angår langt flere Oslo-folk i det daglige enn maktkampen i Oslo Frp.

Frp-politikeren krever svar etter å ha vært vitne til flere like og litt skremmende situasjoner på T-banen. Ofstad har bitt seg merke i at dørene lukker for raskt, spesielt når mange skal av og på.

– Det har vært noen ganger hvor T-banen tømmer seg for de som skal av, og så stenges dørene mens folk er i ferd med å gå på, sier hun til Avisa Oslo.

Alle som har reist litt med kollektivtrafikken i denne byen, skjønner hva hun snakker om. De dørene er et faktisk problem. Det samme er medpassasjerer og sjåfører som ikke ser deg. Og de tingene henger ofte sammen.

Kampen for å komme seg ut i tide

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg selv eller andre jeg har sett, spesielt på buss og trikk, har slitt med å komme gjennom dørene i tide. Du setter deg inn på bussen. Setet ved siden av er lenge ledig, men på siste stopp før du skal av, får du selskap av noen med øreplugger som ikke følger med på omgivelsene.

Det er for sent å planlegge bedre. Siden bussen dundrer av gårde mot Helsfyr, er det ikke så lett å reise seg mens bussen er i full fart. Og det er vanskelig å få oppmerksomheten til noen som har høy musikk rett inn i øret.

Det forsiktige «unnskyld meg» er neppe nok, så du forsøker på annet vis å minne medpassasjeren om den sosiale kontrakten: Du må gjøre plass for meg umiddelbart etter at bussen stanser på neste stopp, slik at jeg kommer meg av før bussen kjører videre!

Du beveger deg, tar opp vesken, gjør et poeng av å trykke synlig på den røde knappen, og til sist kakker du forsiktig borti personen.

Så må personen reise seg raskt nok til at du kommer deg opp og ut av setet tidsnok til å presse deg forbi alle som står mellom ditt sete og utgangen.

Men der, i midtgangen, kan du møte på flere som ikke er obs på at du vil ut. De står med ryggen til og beveger seg ikke. Og så går dørene igjen. Du roper. Av og til lytter sjåføren. Andre ganger kjører bare bussen eller trikken videre.

Alltid noen utålmodige

På Helsfyr ser jeg 21-bussen som en luftspeiling på vei mot stoppet. Hvis jeg skal rekke den, trenger jeg velvillige medpassasjerer på den bussen jeg sitter på. Dessuten må jeg unngå for mange ivrige påstigende som står i veien og blokkerer utgangen.

Men det er dessverre alltid noen utålmodige som ikke klarer å vente, og som derfor presser seg inn forbi de som skal ut.

Så må jeg løpe noen titalls meter på isen. Da ser jeg at 21-bussen kjører. Jeg vinker. Av og til stopper bussjåføren og gjør dagen min litt bedre. Andre ganger er sjåføren mer opptatt av å holde rutetiden, slik de strengt tatt skal, og jeg kommer tross alt ikke løpende fra en buss den skulle korrespondere med

Og så er det alle de gangene der ingen har sett meg.

Takk til dere som ser oss!

Resultatet er uansett det samme: Irritasjon, stress og forsinket ankomst dit jeg skal. Sånn tror jeg det er for mange som reiser rundt i kollektivtrafikken, og derfor fikk jeg lyst til å skrive dette etter å ha lest Julianne Ofstads lille hjertesukk i Avisa Oslo.

Ikke som enda et*hjertesukk*, selv om det lett kan tolkes slik, men mer som en liten håndsrekning til de medpassasjerene og sjåførene som har sett meg. Til de som har flyttet seg i tide, ikke stått i veien og som til og med kanskje har ventet noen sekunder med å kjøre. På vegne av oss som dere så: Takk!

Reelsvideoer SoMe – LEGG DENNE NEDERST I ALLE SAKER

De «ubehagelige» hendelsene på T-banen fikk henne til å reagere: – Ekkelt

Dette er Oslo Frps nye leder: – Vi har til tider rett og slett vært vår verste fiende

Beslutningen skapte sjokkbølger. Nå åpner hun opp: – En svært krevende arbeidssituasjon

Det koker på Frogner. Byråden svarer ikke godt