Herold

Historiker Mohammad Izadi er overrasket over bildene som viser tusenvis av sørgende i Irans gater: - Typisk oppskrift på en borgerkrig.

Tidlig søndag morgen bekreftet iransk statlig fjernsyn ayatollah Khameneis død. Han ble drept i et i et angrep under et møte med sine nærmeste sikkerhetsrådgivere lørdag morgen.

Khamenei (86) har vært den øverste lederen og statsoverhode i Iran siden 1989, da han etterfulgte ayatolla Khomeini. Før dette var han Irans president.

En ekspert frykter vi nå kan se konturene av det som er en typisk oppskrift på en borgerkrig.

Hylles som martyr

Historiker Mohammad M. Izadi har tidligere vært tilknyttet Midtøstenstudier ved UiO, og er selv født i Iran.

Han forklarer til Dagbladet at det i forkant ble satt ut mange rykter om Khamenei. Både at han planla å flykte til Moskva i frykt for et amerikansk angrep, og at han gjemte seg i en hule, langt vekk fra egne styrker som kjempet for regiments overlevelse.

DAGBLADET I ISRAEL

Dagbladets Line Fransson og Jørn H. Moen er i Jerusalem. Dagbladets Morten Risberg i Tel Aviv.

Selv er han overrasket over at Khamenei befant seg i sitt eget hjem, midt i Teheran, i lys av faren han stått overfor.

Av regimet framstilles han nå som en martyr, drept i kamp, forklarer Izadi.

- I iranske medier blir han nå framstilt som en som var på vakt til siste stund mens han passet på sin iranske republikk.

«Tar ut» arvtakere

Nå er det Alireza Arafi (67), geistlig medlem av Vokterrådet, president Masoud Pezeshkian og sjefen for domstolene, Gholam-Hossein Mohseni-Eje'i som sitter i et midlertidig lederskapsråd og inntil videre overtar lederoppgavene.

Myndighetene har utlyst 40 dagers landesorg, ifølge statlige medier.

Dersom regimet overlever, skal deretter en ny leder velges.

- Gjennomføringen av utvelgelsen kan imidlertid bli utsatt inntil krigshandlingene avtar, sier Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad, til Dagbladet.

Enn så lenge er likevel regimet veldig opptatt av å vise at de har kontroll, at hierarkiet og kommandokjeden fungerer og at republikkens arkitektur er på plass, forklarer Izadi.

Ingen arvtaker står klar, selv om det er flere potensielle kandidater. En av disse er Khameneis eldste sønn, Mojtaba Khamenei.

Selv synes Izadi at sjefen for domstolene, Gholam-Hossein Mohseni-Eje'i, er en mer sannsynlig kandidat.

- Jeg tror det er lite sannsynlig at det skulle blitt sønnen, om han skulle overleve dette. Det ville minnet om en biologisk arverekkefølge som ved et monarki, og monarki er jo nettopp noe dette regimet fjernet under revolusjonen.

I disse dager er det svært farlig å være ansett som en potensiell arvtaker.

- De iranske toppene som er potensielle ledere tas ut i en forrykende fart, på lik linje med det Israel gjorde med Hizbollah, sier Izadi.

Søndag ettermiddag melder Irans statlige nyhetsbyrå ILNA at også tidligere president Mahmoud Ahmadinejad er drept i angrep.

Delt befolkning

Det skal ha blitt hørt jubel i Teherans gater etter at de første meldingene fra Israel kom om at Khamenei var drept. I nattetimene skal også folk ha tatt til gatene for å feire.

Angrepet på Iran kom få uker etter at iranske myndigheter brutalt slo ned masseprotester og drepte tusenvis av mennesker. Anslaget spriker fra det iranske regimets offisielle dødstall på 3117, til opp mot 100 000 i sosiale medier. Den USA-baserte organisasjonen Human Rights Activists News Agency (HRANA), hevder å ha verifisert 7002 dødsfall. President Donald Trump hevder på sin side at så mange som 32 000 ble drept.

Izadi mener den interne trusselen er et stort problem for regimet i lys av det som nå skjer. Både Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu har bedt Irans befolkning om å ta kontroll over regjeringen når USA og Israel er ferdige med å bombe.

Samtidig samlet tusener av sørgende seg i sentrum av Teheran etter nyheten om ayatolla Ali Khameneis død. Dette overrasker den iranskfødte historikeren.

- Jeg er ikke overrasket over at folk danser i gatene og feirer, men jeg er overrasket over det som ser ut som svært store folkemengder som har tatt til gate for å sørge i Iran, og dette midt under en krig.

Han tar forbehold om at han ser dette fra Norge, men mener begge grupperinger ser svært store ut.

- Jeg tror ikke regimet er i stand til å tvinge folk ut på gatene nå, så det virker som disse menneskene faktisk sørger.

Denne splittelsen mener han ligner en klassisk oppskrift på en borgerkrig.

Også i en rekke andre land har støttespillere av det iranske regimet tatt til gatene for å sørge.

Har igangsatt overgangsplan

Mens det iranske regimet kjemper for å overleve, gjøres det nemlig mye for at det ikke skal bli noen arvtaker til ayatolla Khamenei.

Av de to kandidatene som ikke representerer det iranske regimet, er «kronprinsen» Reza Pahlavi (65), sønn av sjahen som ble styrtet under den iranske revolusjonen i 1979.

Ifølge Izadi er kronprinsen i hovedsak Israels kandidat.

Pahlavi lever i dag i Washington og har oppmuntret iranerne til å felle regimet. Under demonstrasjonene i januar skrev han i Washington Post at han ønsker å returnere til Iran for å lede landet i en overgangsperiode. Han har laget et program for en overgangsperide som han er klar til å igangsette.

Ifølge Wall Street Journal var Israels angrep mot Teheran i i morgentimene søndag rettet mot de delene av regimet som har ansvaret for å stanse og undertrykke demonstrasjoner, inkludert en spesialstyrke av det iranske politiet.

«Kronprinsens» hovedkonkurrent er Folkets mujahedin (MeK). De ble dannet som en islamsk-marxistisk gruppe i Iran på 1960-tallet. MeK sto på 1970-tallet bak flere attentater og angrep mot regimet og deres amerikanske støttespillere og var med på å bringe ayatolla Khomeini til makten.

Etter å ha røket uklar med Khomeini, etablerte de base i Irak, og på 1980-tallet kjempet de på Iraks side i krigen mot Iran.

MeK annonserte allerede lørdag at de nå har igangsatt sin plan for en overgangsperiode.